Husker du Sakkeus? Burde kanskje vi nordmenn lære av ham?

Jeg blir neppe regnet blant de mest religiøse, men dere tar kanskje feil? Jeg har tidligere tatt oppgjør med blasfemi og sekularisering, og det siste ser jeg som et tydelig tegn på at vår sivilisasjon går mot slutten som den ledende i verden.

Nå går det mot slutten av påsken, og på sosiale medier har påskens budskap vært omtrent fraværende.  Noen få har takket Jesus, men de har passet på å fortelle at de ikke bryr seg om det han gjorde. De er takknemlige for noen fridager.

Noen har takket Fremskrittspartiet for tidenes påske. De verdsetter økte taxfrikvoter, segway, lavere omregistreringsavgift på leketøy og fritak for årsavgift på campingvogner så høyt at dette skal sørge for tidenes påske.

Jeg er ikke teologisk skolert, og påsken er kanskje ikke tiden for å tenke på Sakkeus. For dere som har glemt, eller aldri lært det, så var Sakkeus han som klatret opp i morbærtreet for å se Jesus bedre. Og som da Jesus ba ham komme ned, innledet en samtale med Jesus. En samtale som førte til at Sakkeus ga bort halvparten av sin rikdom og betalte tilbake til folk han hadde tatt penger fra.

Sakkeus var liten av vekst, men rik. Han var toller og hadde beriket seg på andre. Derfor hadde han mistet mye aktelse, han var rik og venneløs. Og ulykkelig.

Er ikke vi nordmenn litt i samme situasjon? Vi er små, rike og med synkende anseelse i verden rundt oss. Vi har aldri sutret så mye som vi gjør nå selv om vi aldri har hatt det bedre materiellt sett.

Noen grep må vi snart ta.

La oss kanskje som en start lære litt av Sakkeus

E æ så inni *%$##*?&## forbainna!

Alle som kjenner meg litt som person, eller som har fulgt nøye med på bloggen, vet at påsken er en tung tid for meg. Jeg blir sur, forbannet, ja faktisk krakilsk i forholdet til påskegjester. Stakkars påskegjester som faktisk bare bruker masse penger på Oppdal og holder oss som bor her i live.

Allikevel må det gå an å ha litt respekt for oss!

Og vi oppdalinger trenger ikke krype ydmykt omkring for å blidgjøre alle rasshølene som besøker oss!

Det verste for meg er å handle det lille jeg trenger av dagligvarer. Da blir jeg opprørt i en grad som i en eller annen fremtidig påske kommer til å påføre meg hjerteinnfarkt.

Det er beskrevet her tidligere, som foreksempel påsken 2014 da jeg drømte om å være største rasshølet, men jeg må bare få ut litt galle i år også.

VPG tilgis glatt dette

Jeg skulle i dag handle litt nødvendig til påske. Jeg startet med det jeg grudde meg til, nemlig å besøke min favorittbutikk VPG,  jeg skrev om denne flotte butikken da jeg før påske var litt skuffet over at hadde lagt ut spaden min på salg. Der var imidlertid alt like hyggelig som vanlig, servicen upåklagelig som vanlig, og jeg fikk fikset en detalj på skiene mine og kjøpte meg en ryggsekk.

Så skulle jeg på Coop Mega. Huff og huff, her ble det skuff på skuff. Og jeg som normalt har for lavt blodtrykk, fikk så høyt blodtrykk at jeg nesten fikk problemer med synet.

Ikke mye jeg trenger, og de grønne skoene er naturligvis ikke mine

Det startet da jeg hentet trillekorga. Normalt handler jeg så lite at jeg ikke trenger trillekorg, men i dag hadde jeg ryggsekken fra VPG fortsatt under armen ettersom jeg hadde parkert lagt unna for å slippe til late, funksjonshemmede hytteoppdalinger på de beste parikeringsplassene, og dessuten så jeg straks at kassakøen var lang.
Et yngre par hentet trillekorg samtidig med meg.
Mannen sa til sin kone/kjæreste/elskerinne/venninne/søster at han bare gikk og stillte seg i køen. Jeg gikk inn og hentet en sixpack med øl, 2 liter melk og 2 tørkeruller. Deretter gikk jeg bort til kassakøen der tidligere nevnte byfis/rasshøl/##"*#%*@ svettlabb sto lenger fremme uten noe å betale. Foreløbig. For omtrent akkurat i rett tid kom hans feite panoramaræv av ei dame med stappfull handlekorg.

Underveis i handelen rakk jeg å registrere at Coop Mega har falt meg i ryggen også.

De har plutselig fastelavnsboller til salgs til påske!

Disse bollene, som i min barndom bare var til salgs et par uker i året, er nå til salgs allerede i januar, og forsyne meg er de ikke fortsatt i salg. Hva skal jeg glede meg til nå? Tidligere har jeg gledet meg til disse bollene slik jeg har gledet meg til jordbærene i juli. Slik vi før gledet oss til clementiner før jul, og laget sang om at det var kommet en båt med bananer. Nå er det i vår overflod ingenting å glede seg til lenger.

Og så alle som går med handlevogn og som trange åpninger mellom reolene setter handlevogna på tvers. Og som på hjørnet møter kjente med handlevogn slik at de sperrer både for rett frem og til venstre. Og par som går sakte to i bredden, med hvert sitt akterspeil stort som ei låvedør.

Vel ferdig gikk jeg en litt annen vei ut og de 500 metrene bort til bilen. Da kom jeg i hælene på en elektrisk rullestol som måtte kjøre i gata fordi fortauet var opptatt av en Porsche Panamera. Tenke seg, parkere en bil oppå fortauet akkurat på gatehjørnet! Selv om bilen koster 2 millioner kroner, hvorav en altfor liten del er avgifter, er vel ikke rasshølsertifikat inkludert? Det er mulig, såvidt, at vedkommende bileier har ytt en over normalen stor innsats for seg selv og landet, kanskje har vedkommende til og med betalt mer skatt enn de fleste, men hvor er det blitt av et snev av dannelse og oppførsel?

Slik parkerer ignorante, egoistiske rasshøl

Det som imidlertid opprører meg aller mest er at jeg selv er i ferd med å overse slike ting. Jeg stiller meg saktmodig i kø, står tålmodig bak overdimensjonerte romper, går høflig tilside når jeg møter familier på linje, kikker beundrende på dyre biler og smyger meg usynlig gjennom livet uten å gjøre noen fortred og uten å ta kampen opp mot disse egoistiske, udannede, uoppdragne og totalt uspiselige rasshølene. Kanskje jeg blir som storparten av dere? Passiv og overbærende til det selvutslettende.

Det må jeg bare unngå, god påske!

Når en spade ikke er en spade, og en penisforlenger blir en penisforminsker

Penisforlenger er et ord som som har kommet inn i språket sammen med vår foreløbig økende velstand. Et raskt nettsøk viser at penisforlenger er noe du kan kjøpe på Kondomeriet og lignende butikker, men i det daglige har det blitt en betegnelse på unødig dyre biler, motorsykler, båter, klokker, verktøy og alt mulig annet menn kan finne på å kjøpe for å imponere og vise frem at de er en ekte alfahann.

Nå har livet forlengst lært meg at de som i hovedsak imponeres av slike gjenstander, er andre menn. Når man da ikke er økonomisk bemidlet til å kjøpe disse moderne symbolene for å imponere andre menn, passer det godt å være heteroseksuell.

Noen ganger finner imidlertid også jeg ut at jeg skal pynte meg litt for imponere andre menn. Mannlige kolleger og mannlige venner blir den naturlige målgruppen. Disse menn i min nærmeste krets som pynter seg med biler, traktorer, firhjulinger, geværer, verktøy osv. Hva skulle jeg velge?

Øverst spaden som også imponerer damer, nederst min nyeste som faktisk fungerer.

Uten å egentlig ta valget, falt valget ned på en spade. Ikke en sånn spade du graver grøft med, men en snøspade til ha i sekken. Vinterstid har jeg med en sånn minst fire dager i uka, og jeg treffer stadig andre menn som lar seg imponere.

Spaden fra Rottefella, den gangen en spade var en spade.

Jeg kjøpte for ca 15 år siden en spade fra Life-Link. Den brøt radikalt med den gamle og hederskronede spaden fra Rottefella, som i bunn og grunn bare egner seg til å finpusse taket i en snøhule med. Moderne materialer og friske farger gjorde sammen med avtagbart og forlengbart telskopskaft, at denne spaden fra Life-Link var en åpenbaring. Fasongen var slik at den øste løssnø bedre enn en middels snøfreser, og det var livstidsgaranti på den. Altså lå alt til rette for at dette var den siste gangen i livet at jeg kjøpte turspade.

Dessuten imponerte den damer!
Ei utmerket venninne av meg, hun er forøvrig vel etablert med mann og barn, skulle på en sånn festlig greie ute i snøen like etter at jeg kjøpte denne spaden. Hun spurte så meg om jeg hadde en turspade å låne henne, og da jeg tok frem spaden var det lite tvil om at hun syntes den var fin. Og den dominerende historien fra festen i etterkant, er at spaden til Arne ble bedre passet på jo høyere promillen ble. Og prisen jeg hadde betalt, kom opp i adskillige tusen.

Etterhvert forsvant gleden over spaden. Den var alltid på salg, den bøyde seg, riktignok uten å brekke, ved belastning, og nektet plent å penetrere hard snø. Det eneste den kunne brukes til, var altså å øse sukkersnø.

Derfor måtte ny spade anskaffes. Og når slikt utstyr skal anskaffes, er det unødvendig å orientere seg på forhånd når man bor på Oppdal. På Vertical Playground, eller VPG som butikknavnet normalt forkortes til, finns både utvalget og ekspertisen. Det er en av de få butikkene der betjeningen har mer peiling enn meg, og de er i tillegg hyggelige. Så ny spade ble kjøpt, og for en åpenbaring den ble!

Den er dårligere til å øse løssnø med, den har ennå ikke imponert noen dame, men gutta på tur ble misunnelige. Sylskarpt blad, lett vekt, antiskli på skaftet var detaljer som ble kommentert og beundret. En kollega som ikke er så godt utstyrt, fikk låne min gamle spade på permanent basis.

En dag kom han og leverte tilbake spaden han hadde fått lånt. På fødselsdagen sin hadde han fått det han ønsket seg, ny spade. En spade fra NOBRAND med stygg farge, ubrukelige finesser og ubrukelig fasong, Så når han kom med den, og håpet på misunnelige blikk fra meg, dissekerte jeg den, og fjernet enhver glede over gaven.

Så siste dagen før påskeferie skjedde det noe. Jeg satt som vanlig med en kopp kaffe og filosoferte over livet da min kollega et kvarter før normal tid gledestrålende kom på jobb. Han lo like mye som han smilte, og kastet til meg påskenummeret av Opdalingen.

Spaden min var på salg! VPG hadde altså tatt seg den uhyrlige frihet og lagt ut spademodellen jeg stolt har båret i ryggsekken på salg. Til 299,-!!!! 

Når prisen for mitt vellykkede statussymbol og penisforlenger ramler til under 300 kr, blir gleden borte. Nesten som om den skulle vært kjøpt på Felleskjøpet eller i verste fall på Biltema.

Jeg vet litt om hva som rører seg innen finansnæringen. Der er regelen at den som har mest til slutt, har vunnet. Og penisforlengeren fremfor noe er bilen. Der er Tesla for billig. Regelen er at bilen ikke duger dersom den kan kjøpes for under 1,5 millioner. Ny eller brukt. I det øyeblikk du kan kjøpe tilsvarende bil som den du har til under 1,5 mill, er bilen din verdiløs både som statussymbol og penisforlenger.

Slik er det også med snøspader. Jeg sliter dem ikke ut, men det kan se ut som om jeg ikke har kjøpt min siste. 

Det er for viktig å la dem rundt meg ha noe å strekke seg mot. Og jeg tror jeg har funnet rette modellen. En modell jeg ikke viser frem før på første tur neste vinter.

Kan man kjøpe noe med garanti om at det ikke kommer på salg?

God påske!