Høstens kommunevalg; akkurat nå ser det ut til at jeg kommer til å stemme Fremskrittspartiet

Også ved dette valget har jeg tenkt å beskrive mine kvaler ved valg av parti som fortjener min stemme. Men før jeg begynner å vurdere kommunevalg, fylkestingsvalg, lokalpolitikere og lokale saker, må jeg bare få luftet situasjonen som den er i dag.

Og da ligger Frp an til å få min stemme.

Kravet er imidlertid at de må fortsette å levere. Jeg var veldig kritisk til Frp da jeg skrev min  vurdering før forrige stortingsvalg. Samtidig som jeg innrømmet at det var litt jåleri som gjorde at jeg ikke ville bli assosiert med partiet.
Nå har de regjert sammen med Høyre etter det, og støttet av det de selv kaller to tullepartier, har de levert god underholdning for en som står på sidelinjen slik som jeg gjør.

Og jeg har lov til å kjøre Segway om jeg skulle falle for fristelsen til å kjøpe.

Leverer Fremskrittspartiet varene, blir denne logoen tatovert på min høyre rumpeball

Frp viser en enestående evne til å snu nederlag til seier. Det har stormet mye rundt justisminister Anders Anundsen, men han er meget fornøyd med å fått til en innstramming i forbindelse med forliket regjeringen gjorde med støttepartiene i asylbarnsaken.

Men de må altså fortsatt levere om de skal få min stemme.

Asylbarna som har rett på ny vurdering må få denne raskt, ikke la det drøye ut slik som i saken med tolkene i Afghanistan.

Og de må levere i forhold til resten av avtalen. For meg er det særlig viktig at Anundsen statuerer eksempel i forhold asylsøkere som har fått opphold, men som på grunn av endringer i situasjonen i landet de kommer fra ikke lenger har noe beskyttelsesbehov. Denne delen av avtalen krever jeg at de overoppfyller for at jeg skal gi dem min stemme.

Det kan de gjøre ved å ikke lenger la Mazyar Keshvari ha lovlig opphold i Norge. Han bør gå foran som et godt eksempel og returnere til hjemlandet Iran. Ja, jeg vet at det i avtalen er satt en tidsfrist på 5 år, men hvorfor ikke overoppfylle? Og Mazyar hadde bare vært her i 2 år da beskyttelsesbehovet han hadde, opphørte.
I likhet med andre iranere som fikk innvilget asyl på 1980-tallet, har han sikkert vært i Iran på ferie og besøk. Og du reiser ikke til et land der du har beskyttelsesbehov på ferie. Dessuten var nok ikke engang Mazyar så uskikkelig som barn at regimet i dag har noe nag til ham. Og Iran-Irak-Krigen som han flyktet fra sluttet jo i 1988.

Reiser han frivillig tilbake, skal jeg stemme Frp. Da er blir vi kvitt en kriminell innvandrer i samme slengen. For han truet jo med å skyte NRK-profilen Ingunn Solheim, og er som sådan helt på høyde med Mulla Krekar som truet Erna Solberg.

Reiser han ikke frivillig, kan Anundsen sende ham ut ved hjelp av politiet. Tvangsreturnere ham tilbake dit han kom fra. Mazyar er jo en voksen ressurssterk mann, og noe humanitært grunnlag kan det umulig være i en sånn sak. Så få ham ut Anders!

Gjør Anders Anundsen dette, skal jeg ikke bare stemme Frp, jeg skal melde meg inn og delta i valgkampen. Og jeg skal tatovere logoen til Frp på høyre rumpeball slik at den vises når jeg går i tangatruse, speedo eller Borat-drakt.

Og jeg tror Siv Jensen vil bli like glad som meg over å bli kvitt denne karen. Da kan hun lettere konsentrere seg om å være partileder og finansminister.

Kanskje kan Mazyar ta med seg Carl I, Christian og Per i samme slengen?

Hva hever Kari og sutrefemininstene over Allah?

Kari Jaquesson kom inn i mitt liv for omtrent 20 år siden via frokost-tv. Hun var eksotisk, sprek og så blid at hun var vakker bare av den grunn. Til og med jeg ble litt blidere om morgenen, riktignok ikke så blid at jeg kunne karakteriseres som vakker, og jeg kunne til og med bli motivert til å utøve litt fysisk aktivitet.

Ei som taper seg ved nærmere bekjentskap

Nå oppfatter jeg henne som en selvopptatt, selvhøytidlig og sur middelaldrende megge. Og har fått selskap av et knippe andre av samme kaliber, inkludert en del forvirrede menn.

Det er ikke lenge siden den tragiske terroraksjonen mot det franske satirebladet Charlie Hebdo. Mange har fortsatt profilbilder med teksten Je suis Charlie under sitt portrett, og ytringsfriheten forsvares i hytt og pine. Krenkelser skal godtas, ja til og med hylles. Å krenke har nærmest blitt en prisverdig handling. Allah, Jesus, Gud og hvermann skal krenkes på det groveste bare for å gjort det.

Men ikke pirk borti selverklærte feminister som Kari Jaquesson.

Fra Trygdekontoret sin pornosatire

Selv kan hun på riksdekkende fjernsyn fortelle Jørgen Foss at han har gjemt sitt egentlige jeg i et berg av fett. Jørgen Foss som er leder i Landsforeningen for overvektige og som arbeider mot diskrimineringen av overvektige. En diskriminering som er adskillig tydeligere enn kvinnediskrimineringen Kari jobber mot. Og med en stemme som er adskillig svakere enn den hæren av velutdannede kvinner i fremtredende samfunnsposisjoner fremfører på vegne av feminismen.

Thomas Seltzer, eller Happy Tom for oss rockeinteresserte, er en av våre fremste satirikere. Han har pirket borti svakere grupper enn kvinnene i sitt program Trygdekontoret. Folk med nedsatt funksjonsevne har fått smake satiren uten store overskrifter og protester.

Men ikke pirk på Kari Jaquesson. Hun fremmer seg selv i tights samtidig som hun prøver å være en gallionsfigur i kampen mot kroppsfokuset i samfunnet. Ned i vekt, kom i form, ta et intensivkurs med Kari Jaquesson.

Min uærbødige påstand er at Kari Jaquesson har bidratt til kroppshysteri og derav følgende skade på særlig unge jenters selvfølelse. Og hun har med sine uttalelser som den til Jørgen Foss, såret andre mennesker mye mer enn Thomas Seltzer sin satire med enkelte andre stigmatiserte grupper.

Jeg liker ikke deg lenger Kari!

Jeg er fortsatt ikke særlig blid, men storparten gir blaffen

Denne dagen da vi minnes at vi ble okkupert av Tyskland for 75 år siden, er det mye jeg kunne reflektert over. Men jeg har ikke lyst.

Jeg kunne også skrevet om avtalen som ble inngått i går og som gjør at Brenda, og flere med henne, kan få saken sin gjenopptatt. Men jeg har ikke lyst.

Hellas er snart konkurs, og jeg kunne fulgt opp nidskriftet mitt mot Hellas fra i fjor.

Men jeg har ikke lyst.

Uinteressant ifølge kassadamen.

Kassadamen på Samvirkelaget, eller Mega som det heter nå, kommenterte forsiden på VG med at det snart må bli slutt på å snakke om 2.verdenskrig. Den uttalelsen medvirker til at jeg ikke har lyst til å kommentere noe alvorlig i det hele tatt.

Da jeg skrev om problemer med påsketrafikken på Oppdal, fikk jeg kjapt 2000 lesere. Det engasjerte folk, og spredde seg raskt.
Et par dager senere, skrev jeg om Sakkeus, noe bortimot en andakt, og fikk 150 lesere. Knapt interesse med andre ord.

Selv om den debatten er i ferd med å stilne, var det noen dager stort engasjement rundt Skavlan sitt intervju med Jimmie Åkesson. Selv så jeg ikke programmet før i går kveld. Av ren nysgjerrighet så jeg da programmet på nettet og som ventet var det ikke mye å bli opprørt av. Intervjuet med Åkesson var like platt og uskyldig som intervjuet med kona til Petter Stordalen.
Begge var syke, men svensken var ihvertfall i ferd med å bli friskmeldt. Fredrik Skavlan er bare en koseprater, og hans forsøk på å få svensken til å fortelle hva han egentlig står for, var bare mislykket. De som opprøres over dette er for unge, eller glemsomme, til å huske Kjell Arnljot Wiig. Han hadde korsfestet Åkesson, og Sandberg hadde ikke turt å sutre over korsfestelsen i frykt for at det neste gang kunne være hans tur.
Litt festlig er det imidlertid at en som i det ene øyebliket krever at folk med psykiske problemer skal komme seg på jobb, i neste øyeblikk sutrer når en meningsfelle får noen kritiske blikk på seg under sykeperioden. Ingen er bedre på offerrolle enn Per Sandberg

Det gjør ingenting om vi kaster mat, bare den er billig, tenker mange.

At en som har viet seg til å slåss mot matsløsing ikke blir kommentert i det hele tatt etterpå, er bare nok et tegn på at folk stort sett gir blaffen. At vi i Norge kjøper 1,8 ganger så mye mat som vi spiser, er i mine øyne alvorlig. Og etter å ha stått i kø på Oppdal i påsken, er jeg sikker på at akkurat i påsken, akkurat på Oppdal, er forholdstallet mye høyere. 1. og 2. påskedag var det kø ved søppelstativene på Oppdal. Men vi gir blaffen.

Selveste lorden fra Averøya

Avisa Opdalingen fikk humøret mitt til å dale enda flere hakk i går. Hele baksiden var viet en "lord" fra Averøya som jeg aldri hadde hørt om. En som hadde hytte, men bodde på hotell i sentrum fordi dette var mer praktisk når han skulle feste og gå på fylla. Som elsket nedoverski (grøss og gru, trodde aldri jeg skulle skrive elske og nedoverski), men hadde for dårlig kondis til bortoverski. Og hadde deltatt i Paradise Hotel, dette programmet folk under 40 og andre ignorante ser i stedet for Dagsrevyen.

Jeg har lenge visst at muslimer er hårsåre i forhold til religionen sin, at elbil-eierer er hårsåre i forhold til bilen sin, og at folk som stemmer Frp er hårsåre i forhold til kritiske blikk på egne meninger.

Men det er ikke bedre at alle andre gir totalt blaffen!