lørdag 7. mai 2016

Først må en del flere dø

Blir man klokere med årene? Det kan sikkert diskuteres i det vide og brede, men sikkert er det at jeg har skiftet mening om mangt opp gjennom årene. Og uten at jeg ser på meg selv som vinglete. Ting forandrer seg, og jeg prøver å tilpasse meg selv og mine synspunkter. Antagelig er jeg for sent ute med mine endringer, men bedre sent enn aldri.

For oss som bekymrer oss litt over forsvars- og sikkerhetspolitikken, er utviklingen i forsvaret av stor interesse. Selv har jeg vært opptatt av hvordan vi får mest forsvar for kronene, og i min enfoldighet trodd at mer personell med ikke nødvendigvis det mest avanserte og dyreste materiellet, har vært veien å gå. Et gammeldags forsvar slik det var før muren falt. Med hær og heimevern som viktigste elementer, supplert med luftforsvar og sjøforsvar. Og jeg har trodd at fokuset på enormt kostbar høgteknologi har vært feil. Dessuten har jeg ikke vært fremmed for å bruke Forsvaret som distiktspolitisk hjelpemiddel.

Derfor har jeg vært bekymret for statusen til hæren og heimevernet. I antall stridende soldater er det jo nærmest ingenting igjen.

Men nå har jeg begynt å tvile. Og det etter å ha lest en røverroman. En røverroman som ex-forsvarssjef Sverre Diesen har anbefalt, i hvert fall i følge omslaget.

Jeg kjenner ikke Sverre Diesen. Til tross for 14 års tjeneste og 6 repetisjonsøvelser har jeg aldri møtt ham. Allikevel visste jeg allerede først på 1980-tallet at han kom til å ende opp som forsvarssjef. For det ble snakket om ham som etter å ha fullført sivilingeniørstudiet ved NTH, tok Krigsskolen. Derfor ble jeg ikke overrasket da han fikk jobben i 2005.
Etter at jeg ble sivilist for 25 år siden, har jeg bare sporadisk fulgt med i hva som skjer i det militære. 3 rep.øvelser ble det også etter at jeg ble sivilist, men der ble jeg bare oppdatert på bataljons- og brigadenivå. Og jeg visste knapt hvem som var forsvarssjef om jeg hadde blitt spurt. Men Diesen fikk jeg altså med meg.
Med NTH i baklomma er det ikke merkelig om han kanskje ble like mye teknokrat som soldat. Og absolutt forståelig om han likte tidligere nevnte røverroman.

Boka er etter min mening dårlig. Persongalleriet er for stort, leseren blir ikke kjent med noen. Handlingen foregår på altfor mange steder, og det er fort gjort å miste tråden. Men beskrivelsen av de tre operatørene som jager terrorister på russisk grunn, er opplysende. Forfatteren har studert de norske spesialstyrkene og gitt ut boka "Norges hemmelige krigere". Under researchen til denne ble han kjent med en del forhold han ikke kunne skrive dokumentarisk om, og det påstås fra forfatteren at det er disse som blir skildret skjønnlitterært i "Terrorkrigerne".
Og jeg imponeres av kapasitetene til disse to mennene og den ene kvinnen som tar seg inn i Russland. Dessuten er alt så politisk korrekt. Ubåten som på slutten av boka henter dem, er ledet av en kvinne. Alle ombord er plukket ut med samme krav som til spesialjegerne, og flere av heltene i boka har innvandrerbakgrunn.
James Bond hadde vært misunnelig om han hadde fått se utstyret disse rår over. Våpen, kommunikasjonsutstyr og fremkomstmidler holder mer enn ypperste nivå. De tre operatørene rår over en ildkraft som må tilsvare det en gammeldags panserbataljon hadde i hine hårde dager.

Og Tom Bakkeli vet nok hva han prater om.

Slik Sverre Diesen utvilsomt gjør.

Ubekreftede rykter påstår at han har uttalt at Heimevernet må legges ned, men først når en del flere er døde. Disse flere er de som kjempet i 2.verdenskrig.
Hæren er også i ferd med å bli en ren symbolavdeling, en nedbygging over 30 år har redusert denne til en avdeling med kapasitet til å kontrollere et litt større veikryss i en eller annen del av verden. Kanskje er det veien å gå.


200 slike, med kapasiteter som de Tom Bakkeli beskriver, burde holde, 

Et forsvar har det paradoksale i seg at det skal være så bra som overhodet mulig med det mål å aldri bli brukt. Avskrekking er det det handler om. Omkostningene med å utføre en fiendtlig handling rettet mot Norge må være så store som mulig.Hvor mye avskrekking er det i en gjeng med konvensjonelle håndvåpen? Lite i forhold til 72 jagerfly i best tenkelige utgave vil jeg tro.
Og skulle noen finne på å allikevel ta seg inn i landet, er det vel bare å sende ut tre spesialjegere?

Kanskje bør Forsvaret bestå av disse 72 jagerflyene, noen droner, et par ubåter og 200 spesialjegere direkte underlagt forsvarssjefen? 1.verdenskrig med sine skyttergraver, var gammeldags i 1940. Allikevel trente vi skyttergravskrig i 1980. Utover 1990-tallet ble bevegelighet viktig. Soldatene skulle fraktes rundt dit det var behov for dem.

Kanskje har nå i 2016 både Hæren og Heimevernet gått ut på dato, slik at det gir mere forsvarsevne å bruke pengene på noe annet. Rett og slett legge ned begge,

Men først må en del flere dø.






søndag 1. mai 2016

Gratulerer med dagen

I år faller 1.mai på en søndag. Det fører til at dagen havner enda mer i bakleksa enn den normalt har gjort de 30 siste årene. Det vil si, den har jo vært på søndager før også, men dagen blir mer og mer stillferdig passert. Omtrent som mine fødselsdager, som knapt markeres annet enn på Facebook.


I avisene ser jeg veldig lite artikler om 1.mai. Noe skyldes at fokuset er på den tragiske helikopterulykken i Øygarden, naturlig nok, men litt fokus på 1.mai hadde etter min mening vært på sin plass. Avisene finner tross alt plass til fotballresultatene og kjolene på et ball jeg aldri har hørt om.

Dette bildet fra noe som heter MET-ballet fikk spalteplass i dagnes VG.

Den eneste parolen jeg fant ved et hurtigsøk på nettet, var fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie som slo til med "Gi ungen sjansen i arbeidslivet". Og hun gratulerte oss med dagen. Voksent og respektfullt fra en minister fra partiet Høyre. Og en viktig parole.
De som mener det ikke lenger er noe å kjempe for, kunne om ikke annet feiret det som er oppnådd.  Døgnets deling i tre for eksempel, 8 timer arbeid, 8 timer frihet og 8 timer hvile. Eller faglige rettigheter som gjør at arbeidsfolk har virkemidler som forhandlingsrett, organisasjonsfrihet og streikerett. 
Og Arbeidsmiljøloven. Det er historieløst å tro at den hadde kommet uten kampen som venstresiden og organisasjonene har ført. Og det er viktig å fortsatt være på vakt. Det er tegn i tiden som tyder på at en del rettigheter står for fall. TISA/TTIP, som er nesten fraværende i den offentlige debatten her til  lands, utvidet mulighet for midlertidig ansettelse, sosial dumping, todelt arbeidsliv. økende sosiale forskjeller og likestilling mellom kjønnene kampsaker som ennå ikke er vunnet.

Vi har en pågående streik. De som jobber i den næringen med svakest lønnsutvikling, er i streik. Jeg skjønner ikke at noen bebreider dem for dette. Det er noe som skurrer når noen av de aller rikeste i landet er eiere av hoteller. Sammen med dagligvarehandelen, som også henger etter i lønnsutvikling, har hotell og restaurant-bransjen produsert flere av våre høyt profilerte milliardærer. Noe forteller meg da at fordelingen av overskuddet er skjevt fordelt.

Neste år er 1.mai på en mandag. Da får mange en langhelg. La oss håpe at hotell- og restaurantarbeiderne, som neppe kan ta langhelg, da har nærmet seg oss andre i lønnsutvikling. La oss håpe på fint vær denne helgen neste år, slik at vi kan reise til fjells eller til kysten, bo på hotell og gå på restaurant, drikke øl ute i solskinnet og tenke på at de som yter servicen har vunnet en kamp for sine rettigheter.

Gratulerer med dagen, og lykke til videre i kampen alle sammen!




tirsdag 29. mars 2016

Hvorfor er dere så mistenksomme og redde på Dombås?

VH 40297
Liten, grå Lexus som ikke hører til her. Kjører rundt og rekognoserer. Observert både utenfor skolen og barnehagen. Også sett i industriområdet.
Pass på !!!

Omtrent denne meldingen ville blitt publisert på Facebook om jeg ikke hadde vært kjent for mange på Dombås. Fulgt av kommentarer om at dette er en tyv, en pedofil, en banditt. Og det hadde haglet med likes og delinger.

Mine Facebook-venner som bor på små steder, bor på Oppdal, Dombås, i Lakselv og Skaun. Det er de stedene hvor jeg har et såpass antall FB-venner at jeg kan sammenligne.

Og dere på Dombås utmerker dere med å spre beskyldninger rettet mot lett identifiserbare kjøretøyer.  

Såvidt jeg vet, har dere et helt utmerket politi- og lensmannskontor der. Det er faktisk dem som skal varsles om det er mistanke om klanderverdige forhold. Ikke spre mistanke på sosiale medier.
I en sånn satt jeg. Med legitim last bak

For en stund tilbake passerte jeg Dombås i en 3-seters varebil sammen med to andre karer. Jeg visste da at jeg var utsatt for disse lokale varslerne. Og passerte uten å stoppe.

Neste gang skal jeg sette meg i midten, dra på meg en caps slik at jeg ikke er umiddelbart gjenkjennelig, og kjøre en runde i tettbebyggelsen. Det er faktisk fullt tillatt. Og ingenting å være redd for.

Men blir bilen, med reg.nr og det hele, spredd på sosiale medier som suspekt, da anmelder jeg det.

Og finner dere min opptreden suspekt, anmeld meg til politiet.

Ferdig snakka!