Ett år er gått

Så har man igjen hatt fødselsdag, rekken av slike fortoner seg snart uendelig for en som aldri har satt overvettes pris på feiringer. -Skal det feires er det bedre å finne ut underveis hva som feires, har vært en rød tråd i de feiringene som har vært mest vellykkede. Og strengt tatt har jeg vel feiret noe adskillig flere ganger enn jeg har feiret bursdag.

Siden jeg lærte å bruke SMS har antallet gratulasjoner i takt med antallet sosiale medier, steget for hver bursdag. Nå er det steget til omtrent 550.Tenk det, 550 forskjellige mennesker har tenkt et øyeblikk på meg. Det har vært hilsener på telefon, SMS, Instagram, twitter, snapchat, WhatsApp og ikke minst på det mest populære sosiale mediet for oss eldre, Facebook. Og i år tror jeg at jeg takket hver enkelt. Og tenkte på dem et lite øyeblikk.

Mange av hilsenene var også fine og fantasifulle. For eksempel fikk jeg denne fra en utmerket dame:

Her kunne jeg reflektert mye om veien via en flaske Jack Daniels, men avstår av hensyn til mine yngre lesere, mine litt pietistiske og mine eldre lesere. Med andre ord; mine refleksjoner forblir hos meg selv...

Men ingen takket meg på Vipps. Vipps er for meg det nyeste sosiale mediet. Og helt genialt for bursdagshilsener. Og alt mulig annet. Faktisk er Vipps så genialt at jeg vurderer å kutte ut alle andre sosiale medier. Så vet dere det til neste år.

Jeg fant etterhvert ut at jeg fikk hilsener fra folk jeg ikke har sett på over 40 år. Og på den tiden skjer det en hel masse ting. Derfor velger jeg å legge ved en liten filmsnutt som viser det jeg strir mest med i min relativt høye alder, og hvordan jeg takler dette problemet som jeg ikke hadde for 40 år siden. Og de fleste kan vel være enige med meg om at når man ikke har større problemer, går det ganske bra med meg.

Tusen takk alle sammen, og husk at neste år er det Vipps som gjelder!

Nå har det gått for langt Arc'teryx

Hvilket varemerke du bruker av en eller annen vare, forteller mye om prioriteringer du gjør, hvordan du ønsker å fremstå overfor andre og personlig smak. Du femstår forskjellig om du kjører ny Mercedes fra om du kjører gammel Toyota. Det trenger ikke være økonomi som utgjør forskjellen, i hvert fall ikke bare det. Er du i arbeid, og prioriterer det høyt nok, vil de fleste kunne kjøre ny Mercedes. Det er imidlertid først nevnte faktorer trer inn. Og i et tidligerer innlegg skrev jeg om mitt forhold til bil, og går ved denne anledning litt inn på turklær. For merkevarer finnes i alle varesegmenter.

Arc'teryx i sitt rette element

I de senere år har jeg fått et godt forhold til et canadisk klesmerke ved navn Arc'teryx. De er i den høyere, bortimot høyeste prisklassen, men kvaliteten og designet står i stil til prisen. For oss som er storforbrukere av slikt tøy, er det en god investering. Tidløs design gjør den lange holdbarheten verd prisen.

Jeg har en 5 år gammel skalljakke som helt sikkert holder 5 år til. Da vil den ha kostet meg 600 kr i året. En kortermet skjorte jeg kjøpte for 4 år siden, og har brukt mye, kunne jeg hengt inn på salgsstativet igjen. Den ser ubrukt ut.
Buksene deres fåes i tre forskjellige lengder i samme livvidde, hvilket er fint for oss som ikke har idealkroppen.

Totalt har jeg skalljakke, softshell-bukse, shorts, to skjorter, dunvest og isoleringsjakke fra Arc'teryx. Pluss helt sikkert minst ei lue. Alt har en funksjonell og minimalistisk design, og kvalitetsbrist har jeg ikke registrert.

Og prisene har vært høye, men ikke verre enn andre merker jeg har hatt dårligere erfaring med.

Men nå tror jeg lojaliteten er opp til vurdering.

5299,-NOK takk!

Jeg mottar nyhetsbrev fra Arc'teryx. Og i går fikk jeg et som viste at de har beveget seg fra villmark og høye tinder til urbane strøk. Rett og slett produkter til bybruk var det som møtte meg. Allikevel så jeg litt på disse klærne, og de så bra ut. Kjedelige klær i kjedelige farger. Slike klær som ville passet perfekt til den kjedelige imagen jeg ønsker å ha.

Men så kikket jeg på prisene.

5299,-NOK for en blazer kan til nød aksepteres, særlig når den er delvis vind- og vanntett. Festivalblazer med andre ord. Perfekt for en voksen, øldrikkende kar på rockekonsert.

2999,-NOK

2999,-NOK for ei kortbukse er ikke akseptabelt. En shorts laget av bomull og nylonpoplin kan umulig være verd tre tusen kroner.

At langbuksa, som attpåtil er for kort, koster ytterligere 500,- NOK er like hinsides.

Jeg hevder at klær er billige i Norge nå. I 1975 måtte en butikkansatt jobbe 30 timer for å kjøpe seg et par jeans. I dag vil samme butikkansatte kunne kjøpe seg merkejeans etter fem timer bak disken. Jada, jeg vet det finns mye dyrere jeans. Og disse er, i likhet med Arc'teryx sin urbane kolleksjon, ikke verd prisen.

DRESSMANN, her kommer jeg!

Jeg har dessverre mistet troen på kommunereformen

Helt tilbake til i 1980-årene har jeg vært en stor tilhenger av å slå sammen en del kommuner. Dette gjaldt kommuner med få innbyggere og synkende innbyggertall. Og ikke nok med det, de innbyggerne som tross alt holdt stand, ble eldre og eldre. Kommunale tjenester og øvrige tilbud til befolkningen led naturlig nok under denne utviklingene, og sett utenfra var ikke disse kommunene lenger attraktive å flytte til eller tilbake til.

Derfor hilste jeg kommunereformen velkommen da den ble lansert. Og forsto godt de incentiver til dette som ble lansert. For sentrale myndigheter var det beste å gjøre noe med kommunenes inntekssystem. Det måtte rett og slett lønne seg å slå seg sammen.

Jeg tror ikke helt på det disse utmerkede folkevalgte har kommet fram til

Men nå har jeg mistet troen på dette prosjektet. De kommunene som blir resultatet av sammenslåingene risikerer å bli mindre attraktive enn før.

Jeg har nå lest flere slike intensjonsavtaler. De har alle det til felles at det ser ut som målet er å få flest mulig innbyggere til å svelge agnet, samtidig som den sammenslåtte kommunene får best mulig uttelling fra det nye inntektssystemet. Ikke noe sted har jeg sett at målet om å bli en attraktiv kommune sett utenfra er tatt hensyn til. Det er det synkende antallet innbyggere som allerede er der, som skal tilfredsstilles.

Unge mennesker i bygdene som blir spurt om hva som skal til for at de skal bli værende eller flytte tilbake til bygda, er nokså entydig i sitt krav til en sterkere urbanisering av bygdene. Og det samme gjelder folk som vurderer å flytte inn. Sterke regionsentra, eller bygdebyer, er ønskelig for svært mange. Og det er helt forståelig.
Selv er jeg mer bondsk enn de fleste, men jeg setter pris på å ha kulturtilbud, handlemuligheter, et utvalg restauranter og caféer, og kanskje et par puber tilgjengelig i et sentrum ikke alt for langt unna.

Kommunehusets plassering er ikke viktig sier mange. Ikke for tilgjengeligheten for publikum nei, men det er tross alt en av de største arbeidsplassene i svært mange kommuner. Og et antall arbeidsplasser skaper også boende i nærheten. Det samme gjelder skoler og helsetjenester. Vi vet at en del kommuner sliter med å skaffe fagfolk, uten attraktive tettsteder blir dette enda verre.

Og jeg tror heller ikke på det disse to hyggelige ordførerne har diskutert seg frem til

Det som nå skjer er at kommunene smører tynt utover i grendene. Kommuneadministrasjonen desentraliseres, det blir litt helse her og litt helse der. Og innbyggerne beroliges og stemmer ja til reformen. Kanskje.

Dessuten skal ingen kommunalt ansatte slutte. Alt skal ordnes ved naturlig avgang. I en periode vil det derfor være overskudd av kommunale byråkrater. Og min erfaring er at byråkratiet er selvforsynt med arbeidsoppgaver. De mater seg selv, og innen de selv går over i pensjonistenes rekker, har de skapt et byråkrati som gjør at de må erstattes.
Og om denne byråkratiseringen unngås, hvordan blir det for dem som kanskje skal jobbe i 25 år som overtallig? Gå på jobb hver dag å vite at du egentlig ikke trengs?

Nei, skal bygdene få befolkningsvekst tror jeg noen upopulære valg må tas. Det må velges et sentrum, og det aller meste av aktivitet må legges dit. Da kan det være muligheter for at ordførernes våte drøm, en produksjonsbedrift eller en kunnskapsbedrift, kommer med ønske om å etablere seg.

Inntil kommunene tar slike valg, tror jeg man bare kan si nei til kommunesammenslåingene.

Men jeg har tatt feil før, og håper jeg gjør det nå også.