Jeg har ikke skrevet noe på snart 2 måneder. Og det er enda lenger siden jeg har skrevet noe som kan være omdiskutert. Jeg har heller ikke deltatt noe særlig i den offentlige debatten i kommentarfeltene. Det skyldes ikke at jeg ikke tåler å bli stemplet med nedsettende karakteristikker, men at det er fullstendig nytteløst. Og det er ikke fordi jeg tror jeg kan få noen til å forandre mening. Tvert om har jeg deltatt i debattene for å utfordre mine egne oppfatninger. Mine oppfatninger blir imidlertid ikke utfordret av at jeg blir stemplet som dum, kunnskapsløs, politisk korrekt, virkelighetsfjern og det som mye verre er. Å slette eller blokkere meg fra grupper og sider på Facebook gjør heller ikke at jeg endrer mening eller får ny kunnskap. I ei gruppe der jeg fortsatt er medlem, ble jeg forøvrig stemplet som så dum og kunnskapsløs at jeg burde holde meg borte fra debatten.
For 20 år siden var det mye vanskeligere å ytre seg i det offentlige rom. De fleste av oss måtte nøye oss med å skrive leserinnlegg i aviser. Der ble innleggene godkjent av avisen før de ble publisert. De mest ytterliggående kom ikke på trykk. Og ikke minst ble det sjelden godkjent noe som krenket enkeltpersoner. Æreskrenkelse var det noe som het. Når så du sist en anklage om æreskrenkende ytringer?
De aller ivrigste, men som stadig ble nektet spalteplass, startet egne aviser. Slik som Anders Lange, stifteren av det som etterhvert ble til Frp, som utga Hundeposten der han selv var redaktør.
I dag starter vi ikke avis. Med få tastetrykk oppretter vi en side eller en gruppe på Facebook. Jeg har likt mange sider og er medlem av mange grupper. Jeg liker mange sider jeg er grunnleggende uenig med, slik jeg også er medlem av flere grupper jeg strengt tatt ikke har noe å gjøre i. For eksempel er jeg medlem både i "Sauefolk" og "Bygdefolk for rovdyr". Jeg er medlem i "Vi som kjører John Deere" uten å ha kjørt en slik på 30 år.
I et par av gruppene har jeg blitt kastet ut. Jeg har blitt slettet fordi jeg ikke hadde samme syn som admin. Slettet fordi jeg ikke hyllet alle synspunkter som admin hadde. Naturligvis er gruppeadministratorer i sin fulle rett til dette.
Men da blir gruppen bare et ekkokammer. Et rom der man gjensidig hyller sine egne standpunkter og ytringer. Og får bekreftet sin egne oppfatninger uten at de blir utfordret. Og ikke minst publiserer man bare innlegg som bekrefter det man tror.
Slik er det også mange som bruker sin personlige profil. Man publiserer innlegg som bekrefter egne syn på saker og ting. Der kan man være sin egen redaktør uten å vurdere kildekritikk. Det som stemmer med egne oppfatninger er fakta. Basta. De som ikke forstår disse fakta har bare å holde seg utenfor debatten som ikke er noen debatt. Vi diskuterer ikke i kirken heller, det er kjetteri.
Jeg har diskutert med lokalpolitikere på nett. Og jeg har sørget for at lokalpolitikere har slettet poster. Men de har også slettet meg fra vennelista. Lokalpolitikere som prøver seg på nettet, bruker det også først og fremst for å få bekreftet seg selv og sine meninger. Men det finnes unntak.
Ved en tilfeldighet kom jeg over profilen til ordfører fra senterpartiet som postet innlegg fra meningsmotstandere og på denne måten innbød til debatt. Det så ut til at dette er en god vei å gå. Debatten under var mer saklig enn de fleste jeg har sett.
Lik og del
På fredag fulgte jeg en flyktning som skulle kjøpe seg vintersko. Det var gode tilbud i forbindelse med Black Friday, og vedkommende kjøpte seg bedre vintersko enn jeg noensinne har hatt. Og hvorfor skulle han ikke det? I ettertid har jeg tenkt at jeg kunne ha skrevet en historie om dette. Hadde jeg villet, skulle jeg lett fått masse likerklikk og delinger på en slik historie. Men da måtte jeg ha krydret den litt. Små justeringer av sannheten og tildekking av enkelte fakta og jeg hadde fått en klikkvinner.
Og de som vil tro, hadde likt og delt.
Motforestillinger hadde lett blitt avfeid; forfatteren jobber tross alt innenfor flyktningetjenesten. Likerklikk og delinger er hyggelige, men jeg avsto. Summen av små justeringer ville blitt en ren løgnhistorie.
Det er antagelig umulig å gjøre noe med ordskiftene på nettet. Helt opp på regjeringsnivå er det ordbruk og argumentasjon som bryter med gammeldags folkeskikk. Derfor vil jeg delta litt mindre enn før. Mange unge mennesker er på vennelista mi, de trenger ikke se at sågar deres egne foreldre går meg imøte på en måte de selv ville fått korreks for.
Da er det bedre at vi holder oss i ekkokammerene. Der vi roser hverandre og bygger hverandre opp. Der vi får skryt for ting vi strengt tatt skulle vært anmeldt til politiet for. Og blir ikke dette nok, kan vi alltids bevege oss ned i det "mørke nettet".
Problemet mitt er at jeg ikke har funnet mitt ekkokammer.
