Jeg tar avstand fra deler av ytringsfriheten og blir min egen redaktør

Jeg, og alle andre nålevende mennesker på jorda, er et resultat av mellom 4 og 5 tusen generasjoner med lykkejegere. Og vi er alle i slekt. Genforskningen har en teori om at vi alle stammer fra samme kvinnen, en kvinne som levde på de afrikanske savanner for mellom 100 og 150 tusen år siden. Mer sikkert er det at alle vi som ikke er mørkhudede afrikanere stammer fra samme kvinne og mann som bodde i Levanten for 60-70 tusen år side. Adam og Eva?

Ut fra denne for meg uforståelige vitenskapelige forskningen forstår jeg ihvertfall en ting. For at dette skal være mulig må jeg også være et resultat av innavl, incest, voldtekter, sannsynligvis drap og andre forferdelige handlinger.

Allikevel takker jeg hver eneste en av dere mine forgjengere for at akkurat jeg sitter her ved Mac'n og har det etter forholdene bra.

I tillegg til forferdelige handlinger har dere søkt lykken. Dere nedkjempet neandertalerne da dere befolket Europa. Og dere flyttet nordover da isen trakk seg tilbake. Dere utviklet handel med omverdenen, og lærte dere å dyrke jorda. Dere brøt ny jord og bygde landet. I dårlige tider søkte dere lykken i andre land og på andre kontinenter. Så sent som mine besteforeldre og foreldre gjorde dette. Og dere flyttet tilbake da dere trodde dette var det smarteste å gjøre.

Dette er ihvertfall en ærlig og tolerant mottaker av offentlige ytelser

Dere var nok ikke alltid velkomne der dere kom. Neandertalerne tok ikke mot dere med åpne armer. Ikke de nordamerikanske indianerne heller, for ikke å snakke om franskmennene og britene den gangen dere dro på vikingtokt. Og dere som som reiste ut senere, tok helt sikkert arbeidsplassen fra noen som hadde vært der lengre enn dere.

Etter som alle disse årene har gått, har vi stort sett blitt mer humane, mer tolerante og klokere. Og mange av oss er ikke lenger så redde for alt fremmed.

Og det er en utfordring for oss i disse dager med stor migrasjon. Folk kommer til Norge i et antall jeg og mine nålevende aldri har opplevd før.

Først ble vi stort sett opprørt over det som skjer i Middelhavet med flyktninger og andre som krysser havet i elendig farkoster.

Så kom de over Storskog i Finnmark. Da kom det nært oss og stemninga snudde litt. De første dagene ble disse migrantene oppfattet på samme vis som de som kom via Middelhavet og Europa. Folk stilte opp i lokalsamfunn som tok i mot migrantene i såkalte transittmottak. Migrantene fikk klær, leker og til og med nye venner.

Så sniker sannheten seg inn. Mange av disse er ikke reelle flyktninger, men rett og slett slike som våre egne forfedre stort sett har vært. De er på lykkejakt, eller økonomiske flyktninger som de kalles med litt mindre belastende ord. Og jobben for oss blir å sortere ut de som trenger beskyttelse fra de som  ikke gjør det.

Og dermed kommer vi omsider inn på at jeg har det bare etter forholdene bra.

Jeg har i skrivende stund nøyaktig 1900 venner på Facebook. Jeg vet hvem alle er, noen har jeg ikke møtt på 50 år, noen er venner jeg aldri har møtt, men som har forklart hvorfor de ønsker å være FB-venn med meg og noen er folk jeg selv ønsker å følge, først og fremst politikere. En del av mine venner er skjult på veggen min, som oftest fordi de fyller opp med candy crush og lignende. Ikke et galt ord om candy crush, men jeg er ikke særlig interessert. Akkurat som sikkert noen av mine 1900 venner skjuler nyhetsoppdateringer fra meg.

Jeg har vært ivrig på at ytringsfriheten er bortimot hellig. Derfor har jeg møtt alle mulige og umulige ytringer med overbærenhet. De saklige har jeg noen ganger diskutert med, de usaklige har jeg latt passere. Aldri likt eller kommentert da dette bare hjelper dem å spre budskapet sitt.

Slikt skal jeg heretter skjule

Men nå er jeg trøtt av grumset. Kanskje skyldes det høstdepresjon, men jeg takler ikke å møte språkbruken, hetsen og rasismen lenger. Det er legitimt å ha synspunkter på innvandringen/håndteringen av flyktningene/migrantene. Men for meg er det helt uaktuellt å møte grumset fra litt over en halv prosent av vennene mine. Det er nemlig snakk om 11 av 1900. To av dem er direkte ubehagelige og slettes fra vennelista mi fordi de aldri er annet enn ubehagelige. Fire av dem er ok folk som jeg kjenner godt, men som ikke styrer seg ved tastaturet. De øvrige fem er mer nøytrale som jeg bare skjuler foreløbig. Betenkelig er det at fire av de elleve koster samfunnet temmelig mye i trygdeytelser. De er livredd noen skal ta fra dem sugerøret de hevder å fortjene bare fordi de har prestert å bli født.

Heldigvis er det altså bare 0,5% av vennene mine som er slik. De øvrige er enten likegyldige, eller ganske engasjerte mot trollene. De mest engasjerte mot trollene vurderer jeg også å justere ned til bare de viktigste innleggene. Da slipper jeg å se at de er med på å spre grumset ved å kommentere eller til og med like.

2 likes på en måned. Bra!

Mitt bidrag her er ikke stort, men hadde mange gjort som meg, ville grumset bli borte fra Facebook ihvertfall. Ser at mange av innleggene til disse knapt får likes og kommentarer. Og da sprer  de seg ikke utover "menigheten".

De som får masse likes og kommentarer for migrasjonskritiske utspill er slike som Max Hermannsen, og han har tross alt et anstendig språkbruk. Og han sprer ikke særlig mye desinformasjon. Ensidig ja, men stort sett etterettelig informasjon. Det aksepterer jeg, selv om jeg stort sett er uenig med ham.

Slik er det også med Hege Storhaug som jeg i skrivende stund fikk en invitasjon til å like. Det har jeg tenkt å gjøre, selv om jeg langtfra er tilhenger av synspunktene hennes. Jeg liker for å følge med i debatten.

Det merkelige er at trollene aldri opererer på sidene til disse to. Eller er de rett og slett dyktige moderatorer som sletter grums etterhvert som det kommer inn?

Takk for nå dere elleve, jeg orker ikke mer.