Hvorfor jeg ikke skriver under

På 1970-tallet fikk jeg en slags åpenbaring. Jeg kjørte inn i Sverige ved Storlien. Det første jeg funderte litt på, var veistandarden. Veien var litt bredere, litt rettere og mye jevnere enn på norsk side av grensen. Og veidekket var grovere. Det virket som om kvaliteten på topplaget var nedprioritert til fordel for noe bredere vei. Og fartsgrensen var høyere, synes å huske den var 110 den gangen.

Men refleksjonene over veistandarden vek fort plass for refleksjoner over hvor mye dårligere det så ut til å stå til på svenske landsbygda. Storlien var en liten plass med tilbud som langt ble overgått til og med på Dombås. For ikke å snakke om at Oppdal virket å være i en helt annen liga. Til og med Meråker, som jeg nettopp hadde passert, hadde urbane kvaliteter som overgikk Storlien. Og videre ble det bare verre. Tydelig fraflyttede gårdsbruk med vindskjeve hus avløst av små tettsteder som fikk Fagerhaug og Lønset til å virke som metropoler, viste med all tydelighet at distriktspolitikken i Norge var langt overlegen den svenske.

Men så kom jeg rundt en sving og fikk en åpenbaring. Det flate, monotone landskapet ble brutt av ett fjell. Og et høyhus! Det vil si, høyhus var det ikke med sine sju etasjer. Og i dag har det druknet litt blandt mye annen bebyggelse. Jeg var kommet til Åre. Huset var ikke pent, og det ødela sikkert utsikten for noen. Det var den gangen rett og slett en kloss. En slik kloss du fant som boligblokker på Lamberseter og Ammerud i Oslo og i dag kan se mengder av i tidligere østblokk-stater i Europa.

Men det stakk seg ut. Og det signaliserte fremtidstro og fremoverlenthet. Og fortalte at her skjedde det noe helt spesielt. Og det har det gjort på de 40 årene som har gått siden jeg fikk åpenbaringen. Åre er, uten forkleinelse for Oppdal, Hemsedal, Trysil og andre destinasjoner i Norge, den fremste alpindestinasjonen i Skandinavia. Og høyhuset har blitt pyntet på.

Senere har jeg hatt lignende opplevelser andre steder. Og jeg er sikker på at alle disse byggene har møtt motstand. Mange steder i det stille, av den enkle grunn at de er satt opp i totalitære stater der motstand ikke akkurat sto langt fremme på dagsorden. Og de skygger for sola og utsikten.

Og de stjeler plass som kunne vært brukt til parkeringsplass.

Men de er landemerker og turistmagneter. Svært få ville i dag byttet ut Oslo operahus med parkeringsplass. Heller ikke den astronomiske klokka i Praha, Eiffeltårnet i Paris. eller operaen i Sidney. For ikke å snakke om hvor flott parkering det kunne vært i Trondheim uten Nidarosdomen og Erkebispegården.

Hjemme på Oppdal er signalbyggene godt skjult. Det finnes i mine øyne ei hytte som gir meg en viss wow-effekt. Som skiller seg fra mengden av laft og stavlaft. Men den vet ikke så mange om, og jeg tviler på at eieren er interessert i skuelystne.

Kommer du kjørende langs E6 ser du et standard tettsted i bygde-Norge. Som prøver å være alt på en gang. Et sted der parkering er prioritert. Så er det spedd på med litt skifer for å prøve å skape en egenart.

I sentrum er grå plater dominerende. Rett og slett videreføring av bølgeblikkskur. Dette er funksjonelle bygg med gode kvaliteter for det de er ment til. Og du finner lignende bygg i alle tettsteder i Norge der det bor over 1000 mennesker. For dem som ønsker det, er det fullt mulig å kjøre bil fra dør til dør. dessuten må du stille deg helt inntil en vegg for ikke å se Allmannberget, Hovden og Hornet.  Og slik vil mange ha det. Mange oppdalinger føler seg ukomfortable uten denne utsikten og muligheten til parkering.

Derfor er det nå en underskriftskampanje som pågår. Den går mot at SIVA skal få bygge et bygg på det åpne området som utgjør sentrum. 

Det er ingen tvil om at dette bygget vil forandre sentrum. Mindre parkering til flere mennesker, Utsikten vi er vant med, blir kanskje borte. For byggete blir høyt etter oppdalske forhold, hele 19 meter. Og det vil synes godt ragende fem meter høyere enn Skifer hotellet.

Alternative plasseringer er foreslått. Det løser tapet av parkeringplasser. 

Men hvorfor ikke anlegge parkeringsplasser på disse alternative plassene? Det kan bli mange plasser på meieritomta og Shell-tomta. Flere og flere tettsteder innfører også tidsbegrensniger på parkering i sentrum. Noen innfører også betaling. Differensierte priser med dyrere ved butikkdøra kan hjelpe. De aller fleste handler ikke mer enn de kan bære 200 m. Og muligheten for å kjøre inntil døra for å lesse av og på vil jo fortsatt være der. Kanskje noen flere handicap-plasser også kan være verd å vurdere. I dag blir disse plassene ofte okkupert av en BMW med motoren i gang mens en funksjonsfrisk person sitter i bilen og venter på sin bedre halvdel som er inne i butikken for å handle potetgull og øl. Risikoen for reaksjon på ikkehjemlet bruk av disse plassene er ikke eksisterende.

Og bilen vil ikke være viktig i all fremtid. Allerde nå ser jeg stadig flere oppdalinger med sykkel og tralle. Og at fremtiden vil bringe andre transportløsninger, er jeg helt sikker på. Da kan parkeringsplassene brukes til andre formål.

Så var det utsikten da. Hvis utsikten til fjell og natur er vesentlig for ditt virke og eksistens, kan du ikke etablere deg eller bosette deg i et sentrum. Og utsikten til et signalbygg kan være like flott som utsikten til et fjell. Uteserveringene under den astronomiske klokken i Praha er alltid stappfulle. Og der skinner aldri sola. Dessuten er det på Oppdal bare å ta seg en tur rundt et hjørne for å se på Allmannberget.

Utsikten fra toppleiligheten på Aunasentret blir nok noe redusert, men det er bare å snu seg, så ser du fortsatt Allmannberget.

Det blir så stygt kunne en som satt med lista og ville ha min underskrift, fortelle meg. Det kommer an på øynene som ser. Selv mener jeg at bygg som skiller seg litt ut er verdifulle og vel verd å se på. Ingen kan for eksempel si at Viewpoint Snøhetta er direkte pent, men et signalbygg er det så definitivt. Og det trekker til seg besøkende langt utover de som vil se moskus og Snøhetta.

Jeg forstår dem som har motforestillinger. Selv om disse stort sett er egoistisk motivert, forstår jeg dem. Det er faktisk veldig greit å kunne kjøre fra dør til dør når du handler. Imidlertid ser jeg at vi nå har blitt så mange at dette ikke kan bli førende for hvordan vi bebygger sentrum. Parkeringsbehovet vil antagelig øke litt til, for så å minke og til slutt bli null.

Det er mange som ytrer seg mot SIVA-bygget. Og mange skriver under, noen antagelig flere ganger. Stemmene for bygget er tausere, men det er nok adskillig flere enn meg som ønsker det velkommen. Den eneste motforestillingen jeg har, er at jeg har en mistanke om at det i bygget vil bli etablert flere såkalte "bullshit-jobber", slike jobber som strengt tatt gjør arbeid vi ikke har bruk for. Men det er en helt annen diskusjon, og strengt tatt er vel allerede de fleste jobber av en slik karakter. I butikkene rundt parkeringsplassen er det veldig mye å få kjøpt som ingen trenger.😁

Min mening er lite verd, det er også underskriften. Og i denne saken får dere den ikke.