Johanne Killi tok i går sølvmedalje under X-games. Og føyer seg inn i rekken av utøvere fra Dombås som har gjort fremragende prestasjoner innen snøbrett og freeski. Helt siden andre halvdel av 1980-tallet har Dombås I.L. vært med å prege utviklingen i disse "nye" idrettene. Tviler på at noe norsk idrettslag og tettsted kan vise til tilsvarende. Hva kan årsaken være?
 |
| Bildet av Johanne er stjålet fra mor til annen X-games utøver fra Dombås. Foto:Heidi Melien Kleveland. |
Johanne kunne blitt akkurat så god som hun hadde villet også på langrennski. Overlegne motoriske ferdigheter gjorde at hun i ung alder hadde bedre teknikk enn de aller fleste på langrennsski. De samme motoriske ferdighetene gjorde at hun raskt ble fryktelig god med alpinski på bena. Dette vet jeg, jeg har vikariert i gym på skolen der hun gikk, og jeg har frekventert Dombås Skiheiser der hun hoppet og railet fra første kveldskjøring. Noe enkelte i langrenn- og skiskyttermiljøet ikke var helt fornøyd med. Hun har altså talent.
Men det er det mange som har.
Dessuten er Johanne seriøs og har, når hun ikke hopper på enorme hopp, beina godt plantet på bakken.
Men det er det mange som har.
Hoppene og railene, eller parken, i Dombås Skiheiser er av høy kvalitet. Bygget og shapet av en entusiastisk gjeng foreldre med god bistand fra et velvillig lite skianlegg. Treningsmulighetene er med andre ord helt topp, helt sjef, helt konge.
Men slik er det mange steder.
 |
| Jeg har ikke spist nok til å hoppe her. |
Det er få tilbud til de unge på Dombås. Men de tilbudene som finnes, er av høyeste kvalitet.
Men slik er det på mange små steder.
Det er i det hele tatt vanskelig å finne den lille biten i suksessformelen til Dombås I.L. som er avgjørende for at halvparten av X-games deltagerne kommer derfra. Og at så mange derfra deltok under de olympiske leker i Sotsji.
Inntil svaret gikk opp for meg under morgenkaffen i dag. Så enkelt og innlysende at det bare har vært en selvfølge.
Svaret er pommes frites.
Eller pommfri uttalt på dovring uten t til slutt. Med den spesielle trykklegginga på stavelsene som bare finnes lengst nord i Gudbrandsdalen.
Denne pommes frites som gjør at de unge som frekventerer skiheisen på Dombås får mangelsykdommer hvis sesongstarten blir forsinka.
Her, som med annen doping, er det viktig med riktig dosering. Jeg ser at enkelte overdoserer. De blir overvektige med mye kviser.
Kanskje er det nok å bevege seg i osen fra frityren og ha venner som spiser mye av det. Men jeg har tro på den som mat også.
 |
| Fra dopkokeriet Foto: Anonym kokk og servitør |
For 25 år siden spiste jeg også pommes frites i Dombås Skiheiser tre ganger i uka. Og jeg har nok hverken før eller siden vært så god på ski. Jeg kjørte stilmessig klin likt med nylig avdøde Stein Eriksen. Jeg kunne på en god dag ta 360 på små hopp, tok skilærereksamen både på telemarkski og på alpinski. Jeg var brun i ansiktet og stram i kroppen.
Denne pommes friten er enestående. Jeg vet litt om oppskrifta, men den skal ikke røpes. Det nærmer seg homeopatmedisin. Virkestoffene er i så små doser. Men det er vel kjent blant lokale at det bare er turister som kjøper pommes frites rett etter skifte av frityrolje.
Kokken ville aldri fått fagbrev, heller ikke servitøren. Men de har en røff omsorg som du ikke finner på restauranter med michelin-stjerne eller smilefjes.
Dette høres sikkert rart ut for den uinnvidde. Men ta en tur innom Dombås skiheiser, ta en pommes frites uten noe annet, og jeg er sikker på at du blir en litt bedre skikjører. Om ikke annet er det verd besøket for å innhalere atmosfæren av suksess.
Jeg vet ikke sikkert om Johanne har spist mye pommes frites. Men hun har venner som har spist mye og har vært en del av et miljø som sverger til dette kostholdet fra november til april. Og som i oktober kjenner suget etter fett og salt.
Nok engang vil jeg gratulere Johanne, familien, alle dovringer og Dombås Skiheiser.
Og meg selv som omsider fant svaret på hvorfor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar