tirsdag 5. desember 2017

Jeg blir så innst inni h.... forbannet

Det har i morgentimene kommet litt snø. Tørre og fine opp mot 50 cm nysnø. Kald og lett og fin å se på.  Flott å kjøre på ski i. Lett å måke. Tetter ikke snøfresen. Du kan til og med kjøre bil på ubrøyta veg. Da kommer den opp og over panseret.

Akkurat slik snø vi drømmer om. Slik den alltid var før. Slik den sjelden er nå.

Og folk priser den. De aller fleste liker slik snø. Særlig nå inn mot jul er den prikken over i'en for å skape stemning. Julestemning.

Etter å ha brøytet ferdig, med traktor og spade, forviller jeg meg inn på sosiale medier. Da kjenner jeg at loop-recorderen min får noe å jobbe med. Kanskje ringer de snart fra St.Olavs hospital og lurer på hva som skjer. For jeg lar meg irritere. Ikke bare irritere, jeg blir så innst inni helvete forbannet.

Og vurderer igjen å fjerne en haug med venner på Facebook. Blokkere dem på Twitter, fjerne dem i alle fora. Slik jeg en gang gjorde med de mest hatefulle innvandringsmotstanderne.

"Sjå snø'n hainn ligg, så fin og kvit"
 PUDDER!!!!

Med en dose velvilje, en mye større dose enn den jeg er i besittelse av, kan snøen som sist kom på Oppdal, under tvil benevnes som pudder.  Men i takt med eksplosjonen av nye toppturentusiaster, de som har investert i skibestigningsutstyr, for det er så dyrt at det er en investering, har begrepet pudder totalt mistet sin betydning som betegnelse på snø. I påska i fjor var det i følge mange, pudder overalt. Jeg var også på ski, men så ikke noe i nærheten. Pudder har rett og slett blitt en betegnelse på all snø som ikke er bearbeidet av prepareringsmaskiner og hvor skiene dine setter spor.
 "Av og til er en cm nok" synger Anne Grete Preus. For den nye generasjonen på skibestigningsutstyr er det mer enn nok til at de skryter på seg løssnøkjøring. Strengt tatt vet de ikke at det heter skibestigningsutstyr heller, de har randonnée eller bare rando. De er ikke engang på skitur, de er på rando i denne puddersnøen sin. For en som debuterte på slikt utstyr i 1983, blir historieløsheten nesten ikke til å bære.

Så jeg vurderte å fjerne venner og følgere på sosiale medier etterhvert som de skrev pudder om løssnøen. Heldigvis kan jeg skrive av meg frustrasjonen ved tastaturet. For hvis jeg skal fjerne både hatefulle innvandringsmotstandere og de som kaller bittelitte grann løssnø pudder, ja da blir jeg veldig venneløs. Fjerner jeg også dem som kaller tyrolertravers for zip-line, nærmer antallet venner seg null. Og nå kjenner jeg blodtrykket stige igjen, retteprogrammet tror tyrolertravers er feil, mens zip-line går rett hjem...

Kanskje jeg skal ta meg en tur i nysnøen? På skibestigningsskiene mine? Sette opp en enkel tyrolertravers og kjenne tilfredstillelsen av å vite noe nesten ingen annen vet?

tirsdag 28. november 2017

God løsning for å takle #MeToo

mitt innlegg om #metoo-kampanjen for et par dager siden burde jeg tatt med denne historien om hvordan en venn og kollega av meg taklet en i overkant innpåsliten dame.

Vi var tre karer satt satt på et skjenkested i Trøndelag og hygget oss med noen øl og trivelig prat da en lettere påseilet og etterhvert særdeles innpåsliten dame gjorde oss selskap ved bordet. Hun var klar for det meste, kanskje til og med for alle tre. Men responsen var dårlig, vi var tross alt tre veldig ordentlige karer. For de finns og selv om kampanjen #metoo kanskje antyder noe annet, er vi faktisk i flertall.

Vi prøvde å overse damen, snakket oss i mellom og snudde oss vekk. Men hun var altså klengete hinsides normal oppførsel. Og uønsket. Den ene av oss er svært sterk i muntlig, og da hun satte seg inntil ham kikket han tydelig ned i utringningen og uttalte på klingende trøndersk:

- du har itj så store puppa, men dæm æ lang og fin!

Damen forlot promte bordet.

lørdag 25. november 2017

#metoo eller kanskje #notmetoo?

Ingen kan ha unngått å få med seg denne kampanjen der kvinner står frem med sine opplevelser av uønsket seksuell oppmerksomhet. Det som startet med at kvinner i amerikansk underholdningsindustri fortalte om at de hadde blitt presset av mektige menn i bransjen for å fremme sin karriere, har utviklet seg til noe helt annet.
Nå forteller kvinner om alle former for uønsket seksuell oppmerksomhet. Til og med landsmoderen, Gro Harlem Brundtlandt, kan forteller en 57 år gammel historie om at hun ble strøket på halsen av en legekollega.
Mye av det som kommer frem, er slikt de fleste har opplevd. Forkastelig ja, men klumsete sjekkeforsøk fra menn, må nok dere kvinner leve med. Det er langt fra å bli strøket på halsen til overgrep og utnytting av posisjoner til å oppnå sex.

Jeg mener selv at jeg er grunnleggende skikkelig. Faktisk så skikkelig at jeg har fått tilbakemelding på at jeg er for skikkelig. Dessuten er jeg så heldig at jeg var i Forsvaret den gangen kvinner for alvor gjorde sitt inntog der. Noen av oss fikk reise på et kurs for å lære hvordan vi skulle møte disse unge kvinnene på en god måte. Og jeg lærte om at maktposisjoner kan utnyttes, at det vi gjør i beste hensikt kan misforstås og hvordan vi skulle unngå å havne i situasjoner som kunne bli vanskelig i ettertid. Å være grunnleggende skikkelig og attpåtil ha gjennomgått kurs, har nok hjulpet meg til å unngå det mange som jobber med barn og unge frykter mest; å bli beskyldt for å ha krenket unge mennesker seksuelt.

Når denne kampanjen først har kommet dit den er, savner jeg at menn forteller om sine opplevelser av å ha blitt utsatt for uønsket oppmerksomhet.

Slik oppmerksomhet har jeg fått fra heteroseksuelle menn, homoseksuelle menn, biseksuelle menn og fra kvinner. Uten at jeg har tatt veldig mye skade av det. Det er ubehagelig der og da, men storparten hadde jeg glemt inntil #metoo kampanjen tok av. For alt dette er mye verre enn det Gro ble utsatt for. Og det meste er verre enn de historiene om menn som har trykket seg inntil damer med erigerte peniser.

#metoo nr.1
Jeg opplevde i 15-årsalderen at en voksen mann som trodde jeg var jente, befølte meg på en bygdafest. Resultatet av det var at jeg ikke gikk på særlig mange flere bygdafester, og på denne måten havnet litt på etterskudd på kjønnsmarkedet.

#metoo nr.2
En litt eldre mann som en kveld mislyktes med å finne seg dame, ga tydelig uttrykk for at han kunne ta til takke med en yngre mann. Innpåsliten var han, og et sjokk for en uforferdet ung mann som knapt hadde hørt om slike som likte begge kjønn. Kontant avvist, og vi er fortsatt på talefot.

#metoo nr.3
En eldre homofil mann gjør et klossete forsøk på tilnærmelser og på å få meg med hjem til seg. Avvist og vi er på hils 30 år etter og har alltid vært det. Men det ble oppfattet ubehagelig da det skjedde.

#metoo nr.4
En dame ønsker alltid meg og andre menn velkommen med fuktige kyss på munnen når vi møtes på fest. Ubehagelig og pinlig, men ikke nok til at jeg blir hjemme.

metoo nr.5
En for meg ukjent yngre dame, godt påseilet, setter seg ved siden av meg i sofaen på pub. Begynner å prate, fortsetter med å beføle meg, drar etterhvert av seg trusa og tar hånden min dit den ikke skal være. Jeg drar hånden til meg, hun setter seg til å åpenlyst onanere. Har ikke sett vedkommende hverken før eller siden. Og jeg er såpass skikkelig at jeg syns dette var ubehagelig, støtende og direkte usexy.

#metoo nr.6
Damer som har lagt inn silikon i brystene har meget bestemt bedt meg ta på dem. Attpåtil på offentlig sted. Pinlig både for dem og meg. Men jeg tok ingen skade av det.

#metoo nr.7
Flere ganger opp gjennom årene har jeg opplevd damer som trykker pupper og romper og andre kroppsdeler mot meg på en veldig trakasserende måte. Satt seg overskrevs i fanget på meg og oppført seg langt utenfor alminnelig anstendighet. Såpass langt utenfor at om jeg som mann hadde gjort tilsvarende, ville jeg blitt anmeldt.

#metoo nr.8
En som flere ganger har vært borddamen min, begynte en gang å undersøke bukselommene mine under bordet. Der fant hun ingenting...

Slik kunne jeg fortsatt en stund til, og alle disse historiene kan bekreftes av folk som følger meg eller er venner med meg på sosiale medier.
Det skal dere slippe, men poenget mitt er at slik kampanjen har utviklet seg, er det ikke lenger en kjønnskamp der noen med makt utnytter den svakere part. Det har blitt fortellinger om møter med menn som ikke oppfører seg slik vi ønsker. Men kvinner viser også ofte slik adferd. Det er imidlertid kvinnene som styrer kampanjen og den stigmatiserer i vesentlig grad oss menn og gjør at vi kan være engstelig for gi et enkelt kompliment eller en uskyldig klem.

Som tidligere nevnt, er jeg grunnleggende en skikkelig kar. Jeg prøver etter beste evne å oppføre meg anstendig og utnytter aldri noen.
Jeg har opplevd å bli intenst kurtisert av en dame på 17 da jeg selv var i 50-årene. Det som startet med en hyggelig samtale over en øl på en pub der damen strengt tatt var for ung til å ha adgang, utviklet seg til at hun ville ha meg med hjem. Noe jeg avslo, med unnskyldningen at ølsalget ikke var over før om en time.
Jada, jeg har vært på strippeklubb. En gang kom en dame iført en kjole som hang sammen med borrelåser. Jeg fikk pakke opp først, det vil si at jeg skulle fjerne første bit av kjolen. Til mine mannlige venners skuffelse, fjernet jeg den på en strippeklubb minst interessante biten. Jeg rev av en 20x20 cm lapp midt på ryggen. Jeg er skikkelig på grensen til det kjedelige.
På noe som var litt mer enn bare strippeklubb var jeg engang sammen med en over 20 år yngre kar. Da tilbudene kom, unnskyldte vi oss høflig med at det ikke sømmet seg når vi var der som far og sønn. Vi var skikkelige karer.
Og det er de aller fleste.

Mange menn har nok opplevd lignende historier som meg. I forbindelse med #metoo hadde jeg kanskje trodd at noen sto frem. Kanskje har noen gjort det, men da har det gått under min radar.

Dette var mitt bidrag til #metoo.