Takk for uforlignelig innsats gjennom nesten 9 år

Det er med en god porsjon vemod jeg skriver dette innlegget. Saken er den at min trofaste MacBook Air er moden for utskifting. Verden går fremover, og tiltross for Covid-19, er jeg også med på ferden.

På slutten av året i 2011 fikk jeg et virus på den siste i en lang rekke bærbare pc'er jeg hadde hatt siden jeg kjøpte min første i 1989. Tidligere hadde jeg måttet bytte på grunn av ny programvare, nye krav til tilkoblinger, nye behov for lagringsplass, ram og prosessorytelse. Dessuten var jeg selv mye mer fremoverlent til nyvinninger, redd for å havne i bakleksa og opptatt av å dra frem en lekker laptop på møter og presentasjoner.

Så fikk jeg løsepengevirus. Alt gikk i lås og en eller annen i cyberspace krevde penger for å låse den opp igjen. Og om jeg ikke betalte ville jeg bli anmeldt for å ha besøkt nettsteder jeg ikke burde foruten å bli hengt ut til offentlig fordømmelse. Dette var det i følge eksperter og politi, som jeg også kontaktet, umulig å bli kvitt. Allerede ved å fortelle dette til andre, ble det fantasert og antydet hvilke nettsteder jeg hadde vært på.

I pur frustrasjon bestilte jeg meg en Mac med oppgradert Ram og nytteprogrammer installert. Allerede den gangen var Mac litt i bakleksa med maskinvaren, men...:

Snakk om kjærlighet ved første møte!

Denne kjærligheten har holdt seg. Mac'n har vært med meg på alle utenlands- og innenlandsreiser. Den har vært brukt i jobb og på fritiden. Aldri har den sviktet.

Jeg har elsket å bare åpne lokket, så var den der. I motsetning til jobbpc'n som jeg først åpner, så går og henter kaffe, deretter snakker litt skit om noen er i nærheten for deretter å kanskje ha flaks med at pc'n ikke driver med noe oppdatering.

💚

Jeg har surfet på nettet, lest aviser og sett filmer både på YouTube og andre steder. Jeg har skrevet blogginnlegg, leserinnlegg, søknader, 287 sider på en ikke fullført roman, laget presentasjoner, redigert bilder og film og lagt kabal. Min gode sjef har av en eller annen grunn vært livende redd for hva som kunne dukke opp når jeg har koblet den til store skjermer med publikum tilstede. Skal jeg være helt ærlig, har jeg innimellom følt på samme redsel...

Men nå er det slutt. Batterilevetiden har gått ned fra 8 timer til 20 min. 8 GB Ram som var bra i 2011, holder ikke lenger. To kjerner i prosessoren sliter med filmredigering og de siste filmene har jeg redigert på telefonen. Opplasting til YouTube tar evigheter. Ladeledninga er oppfliset og det er noen små skrammer i et fabelaktig solid chassis.
Dessuten sliter den litt i dagens situasjon med fjernmøter. Deling av dokumenter for eksempel, er ikke sømløst om jeg har mange faner oppe i google eller safari.

Det jeg vil savne aller mest, er Magsafe-kontakten som forsyner den med strøm. Om jeg har snublet i ledningen, står Mac'n igjen på bordet.

Dessuten blir det lite tilkoblingsmuligheter. Min nåværende har i likehet med de fleste av mine duppeditter en standerd gammeldags USB. Dessuten har den minnekortleser. Det er alt jeg trenger til daglig, men jeg har også en overgang til HDMI.

Nå må jeg i tillegg til å orientere meg i markedet for selve maskinen, Pro eller Air, finne en passende dongle.

Eller en USB-C HUB...

Intet av dette vil erstatte Arnes MacBook Air fullt ut. Men må man, så må man...