Dere som akkurat i disse dager har tatt fly for å bruke ferien et annet sted enn hjemme, skal ikke
skamme dere. Det er lov å føle et snev av dårlig samvittighet, men ikke skam. Dere skal ikke føle
at vi som ytrer oss i det offentlige ordskiftet som politikere, ønsker å påføre dere skam. Selv om jeg
ikke skal underslå at det finnes dem som ønsker at dere skal føle skam.
Skam er ofte en følelse av å ha gjort noe moralsk forkastelig. Hva som er god og hva som er dårlig
moral, endrer seg kontinuerlig. Hva som er regnet som skamfullt, har endret seg tilsvarende. I min
barndom medførte det for eksempel skam å ha skilte foreldre, i dag er det ingen som hever et
øyebryn. Jeg tør ikke tenke på hvor skamfullt det hadde vært i 1965 å ha to mødre, mens det i dag
er akseptert av de fleste. Slik ser vi at hva vi skjemmes over, har endret seg kraftig bare i min
levetid.
Nå lanseres skam som et virkemiddel for interesseorganisasjoner og i mange folks oppfatning,
også politiske partier. Selv stiller jeg til valg for et parti som ofte blir beskyldt for å påføre andre
skam.
på Fornebu, skjemtes jeg. Ingen gjorde heller forsøk på å påføre meg skam, hverken for
bilkjøringen eller for at jeg skrøt av baconet ved hotellfrokosten.
Nå er det fly- og kjøttskam som er i vinden. Særlig flyskam har blitt et begrep som vi villig har
importert fra Sverige. La meg understreke at det er helt ok å ha litt dårlig samvittighet, men å
skamme deg trenger du ikke å gjøre. Selv har jeg noen ganger fortsatt litt dårlig samvittighet for da
jeg for få år siden tok sju flyturer tur/retur, hvorav en til den vestlige siden av USA, fem andre i
Europa og en jobbreise innenlands. Alle flyreisene i løpet av ett kalenderår, men jeg skammer meg
ikke. Jeg opplever heller ikke at andre ønsker å påføre meg skam.Det vil si, noen politiske
motstandere er raskt oppe med pekefingeren når jeg spiser kjøtt, klipper plen, kjører bil eller
snakker om å reise med annet enn tog. Kanskje de har litt dårlig samvittighet og finner trøst i et
fånyttes forsøk på å få meg til å skamme meg? Dem om det.
Jeg vet ikke helt om jeg kan kalle meg politiker. Hvis rekkefølgen på lista etter valget, er slik som
den er foreslått, kommer jeg antagelig til å møte i kommunestyret som vara innimellom. Da er jeg
politiker, lokalpolitiker for å være presis. Som politisk novise har jeg tenkt gjennom hva det
innebærer å få den tilliten.
Som politiker er du med på å regulere folks hverdag i arbeid og fritid. Du fordeler knappe
ressurser, drar inn og omfordeler kjøpekraft, lager regler innenfor lovverket, kan påvirke politikere
på fylkes- og stortingsnivå til å fatte beslutninger og foreslå endringer i samfunnet som du mener er
riktig. Du må være forberedt på at ikke alle er enige med deg.
Jeg skal overhodet ikke påføre noen skam, og det håper jeg andre som stiller til valg ikke har tenkt
å bidra til heller.
Våre moralske rettesnorer er i endring, og dersom vi politikere gjør en dårlig jobb, vil folk sitte igjen
med skam. Skam overfor fremtidige generasjoner, skam overfor jorda, den eneste vi har. Vi må
skape et samfunn der det å ta valg som ikke gir grunnlag for skam, er det selvfølgelige, og at alle
føler disse valgene som mer fordelaktige enn de skambelagte.
Nei, ikke skam deg, men stem slik at du også slipper det i fremtiden.
