Hevn!

Da tragedien inntraff i Paris fredag kveld, gjorde jeg det jeg etterhvert har lært meg å gjøre; jeg logget meg inn på Twitter. Der fikk jeg oppdateringene før nyhetssendingene på TV fikk dem. Bare en får sortert noen emneknagger og finner de etterrettelige brukerne, er det mulig å ha tidlig oversikt. Og ganske raskt oppstår kampen om den mest riktige reaksjonen. Å koble til politiets bæring av våpen ble nedsablet, bruk av transparente flagg ble først hyllet, så rakket ned på. Allikevel var Twitter mer etterrettelig enn Facebook. Der kom hatkommentarene fort.

Etterhvert kom forslagene og innspillene til hvordan Frankrike og landets samarbeidspartnere skull reagere på terrorhandlingen. Gjengjeldelsen, eller hevnen, ble ble planlagt og iverksatt. Frankrike tro til med intesivert bombing.

Jeg tror alle har hevnet seg. Kanskje særlig vi som har søsken. Urett skulle hevnes. Og hevnen skulle gjerne gjengjeldes. Freden ble ofte ikke gjenopprettet uten megling. Og det store spørsmålet var hvem som begynte. Det måtte avklares hvem som hadde startet det hele, og den som hadde startet, hvis det lot seg klarlegge, måtte be om unnskyldning og på annet vis bidra til å legge saken død.

Så enkelt kan deler av det som skjer i Europa og Midt-Østen nå også delvis forklares. Kanskje er det ikke først og fremst Islam som er problemet. Vi må kanskje rett og slett tørre å innse at ingen av partene er uten skyld.

Hvor langt bak i historien skal vi gå? Kanskje må vi helt tilbake til Abraham, hans maker Sara og Hagar og deres sønner Isak og Ismael. Eller er det Palestina og Israel eller kurderspørsmålet som er roten til ondet? Jeg har ikke oversikten, og det har svært få andre.

Men i min tid er det litt enklere, om enn bare litt. Og jeg tror president George W. Bush har mere skyld enn profeten Muhammed for dagens triste situasjon med terror og flyktninger.

Krig eller terror? Kirurgisk bombing

USA, med nevnte president i spissen, og sammen med blant annet Norge, hadde i 1991 jagd irakerne ut av Kuwait. Og da irakerne trakk seg ut, ble de inne på Iraks territorium bombet sønder og sammen. USA mente da at Irak hadde tilgang til masseødeleggelsesvåpen, noe som viste seg å være tynt fundert. Allikevel varte krigen i 8 år, og tapene på Irakisk side regnes av anerkjente kilder som Lancet å være på 600 000 mennesker, de fleste sivile.

Dette var i en periode hvor begrepet kirurgisk bombing oppsto. Ved hjelp av denne teknologien bombet USA blant annet bomberom i Bagdad, der det ved et tilfelle ble drept nesten 500 sivile, de fleste kvinner og barn. Det bør ikke være overraskende at slike handlinger utløser behov for gjengjeldelse.

Via engasjementer i Irak, Kuwait, Afghanistan, Libya og noen mindre kjente land som Mali, har altså "vår verden" bidratt til å skape et behov for hevn. Og Norge har deltatt mer enn alle andre land med unntak av USA. Det blir hevdet noble årsaker som humanitære og innføring av demokrati. Vel og bra, men interessen fra for disse verdiene er størst når de omfatter økonomiske ressurser. Rwanda fikk ikke mye hjelp i 1993...

Jeg har ingen løsning, og kommer nok aldri helt til å forstå det som skjer i verden. Men jeg tror ikke Islam er hovedproblemet. Religion er samlende, og det brukes som bakteppe for de virkelige årsakene.  De virkelige årsakene er for vanskelige å forstå.
Det er vel da positivt at Norge har blitt sekulært? At vi deltar i krigene, uten at vi definerer det som krig, uten at religion ligger bak? At vi er kommet lenger enn den misjonerende utenrikspolitikken som ble drevet så sent som i forrige århundre?

I bunn og grunn har vi bare byttet religion. Fra kristendom til økonomi.

Og stjeler noen fra oss, må de regne med hevn!