Tullepartier og statsbudsjettet

De pågående forhandlingene om statsbudsjettet fortoner seg for mange av oss som en farse.
Det er imidlertid høyst forskjellige årsaker til at vi ser det som en farse.

For meg er det utrolig at det legges så stor prestisje i noen øre på drivstoffprisene. Markedet for drivstoff er jo slik innrettet at prisene i går, mandag, gikk opp 3 kroner midt på dagen.
Selv var jeg ett øyeblikk glad for at jeg tanket på Dombås i stedet for på Oppdal. Det sparte jeg nemlig 18 kr på. 18 kr på ei uke er ikke mer enn jeg sløser bort på ingenting mange ganger i uka. Og folk fylte tankene både før og etter prisoppgangen. For det er billig å fylle drivstoff i Norge når man justerer for kjøpekraft.

Det viktigste i statsbudjettet?

Da jeg fikk førerkort i 1975, fikk jeg 4 liter bensin for brutto timelønn. Og bilen jeg hadde brukte aldri under én liter på mila. I dag får jeg vel rundt 20 liter bensin for brutto timelønn, og bilen jeg kjører bruker under halvliteren på mila. Det var altså 10 ganger dyrere å kjøre bil for 40 år siden. For meg ihvertfall. Men en ungdom i salg- og servicenæringen vil nok også få over 10 liter for sin brutto timelønn.

Argumentet om at distriktene raseres, kan altså ikke stemme. 

Særlig med tanke på at utkantene den gangen sto sterkere enn hva de gjør i dag.

Tullepartier med minimal oppslutning bestemmer for mye.

Og sperregrensa bør opp på 10%.

Tja... Det kan man naturligvis diskutere. Imidlertid ville partiet til de som hevder dette med størst entusiasme, neppe eksistert med en slik sperregrense. Stemmene ville blitt regnet som bortkastet, og mange av de som stemmer på partiet i dag, ville funnet andre partier å stemme på. Og vi ville antagelig beveget oss mot et topartisystem. Noe som ikke veldig mange er interessert i.

Fremskrittspartiet fikk ved valget i 1985, 3,7% oppslutning. Venstre fikk til sammenligning 5,2% ved forrige valg. 

Frp felte regjeringen Willoch i 1986 på spørsmål om å heve avgiftene på drivstoff med 42 øre.

Var Frp da et tulleparti? 

Og ikke minst; er de kanskje fortsatt ett tulleparti?

Som bryter med det meste av skikk og bruk ved å gå i forhandlinger med ultimatum.