Jeg er godt fornøyd med at Therese ble dømt, og ikke minst med folkets reaksjon

La meg først bare slå fast at jeg ikke tror Therese Johaug har dopet seg med hensikt for å oppnå bedre prestasjoner. Til det ble hun testet for ofte, fallhøyden ville vært for stor ved avsløring, og jeg tror ikke det er kultur for slikt i det norske skimiljøet. Men jeg vet ikke. Og jeg har ingen anelse om hvordan testregimet er for utøvere som er dømt og utestengt. Det er tidligere blitt stilt spørsmål ved utøvere som har kommet tilbake etter å ha sonet ferdig. Og det er ikke tilfeldig at utestengelse på livstid har blitt foreslått, også fra norske idrettspolitikere.

Men jeg tor altså på Therese når hun, ikke direkte, skylder på slurv. At det også kan ramme andre er jeg sikker på. Menneskelig feil kan forekomme i alt vi foretar oss, og enkelte ganger kan konsekvensene bil adskillig verre enn 18 måneders yrkesforbud.

Når vi mennesker gjør en alvorlig feil, er det på sin plass å unnskylde seg. Ta på seg ansvaret, ikke skylde på andre, men rett og slett legge seg flat. Der bommer Therese Johaug totalt i mine øyne. Hun sitter oppløst i tårer og hevder hun har gjort ALT riktig. Hun har jo ikke det. Ansvaret for hva som kommer inn i kroppen tilligger utøveren og ingen annen. Therese har faktisk gjort alt galt.

Fire dopingdømte, men to er senere frikjent

Og heldigvis har svært mange forstått dette. Ikke flertallet kanskje, men såpass mange at mine spådommer den dagen dommen fra CAS falt, ble gjort til skamme. Jeg var redd kommentarfeltene ville oversvømmes med angrep på CAS, dopingreglene og alle som måtte finne på å være enige i dommen. Heldigvis skjedde ikke dette. I mange fora er synet meget nyansert blant folk flest.

Og det er bra. For i manges øyne er den fremragende spanske syklisten Alberto Contador en doper. Og svært mange lo av forklaringen hans om at han måtte ha fått det i seg gjennom maten. Therese Johaug hadde 260 ganger høyere konsentrasjon av anabole stereoider i blodet enn Alberto Contador. Contador fikk minimumsstraffen 12 måneder, men ble siden frikjent. Allikevel omtales han svært ofte som en av doperne.

Justin Gatlin ble pepet ut av publikum da han vant 100 m i VM. Han er diagnostisert med ADHD og bruker medisin mot dette. Legene tilrådet ham å ikke bruke dette noen dager før konkurranse. Allikevel fantes spor av medisinen i blodet, Gatlin ble tatt og fikk 24 måneder.

Justina Kowalczyk ble dopingtatt etter å ha brukt betennelsesdempende krem. Stoffet hun ble tatt for er tillatt under trening, men ikke under konkurranser. Kowalczyk ble først utestengt i 24 måneder, senere ble dommen opphevet. Stoffet Therese Johaug ble tatt for er forbudt både under trening og konkurranser. Mange ser allikevel på Kowalczyk som en doper.

En av mine Facebook-venner sto i sin tid i første rekke for å fordømme Contador og latterliggjøre hans forklaring. Samme person fordømmer systemet som dømte Therese Johaug. Som altså hadde 260 ganger mer forbudt stoff i blodet. Antydning til dobbeltmoral?

Men heldigvis er det nå mange som ser denne dobbeltmoralen. Og jeg håper Therese har rådgivere som kan få henne til å innrømme at skylden er hennes, og hennes alene. Gjør hun det, ønsker jeg henne velkommen tilbake i langrennssporet under VM i Seefeld i 2019.

Og uansett er Johaug en doper.

Jeg er for dum til å delta

Det er snart valg og den politiske debatten spisser seg til. I TV-sendte debatter og intervjuer, på sosiale medier og leserinnlegg i aviser, samt over kaffekoppene diskuteres det politikk. Miljø-, distrikts-, skatte- og innvandringspolitikk er områder der jeg selv har meninger. Men jeg deltar nesten ikke. Jeg er rett og slett for dum, uvitende og uopplyst. Og jeg hater følelsen av ikke å mestre. Så jeg avstår. Andre er så mye smartere enn meg.

Det er ikke de som er uenig med meg på sosiale medier, de som åpent anklager meg for å være mindre intelligent fordi jeg har det standpunktet jeg har, som plager meg. De som skjeller meg ut, ødelegger heller ikke nattesøvnen min. Disse er like dumme som meg. Kanskje enda dummere. Det eneste jeg tenker på i forhold til dem, er hvor dårlige rollemodeller de er for barn og unge. Og det er en annen diskusjon.

Nei, de som plager meg er de som bruker ord jeg ikke forstår. De snakker og skriver ikke som folk flest. Toppene i norsk politikk forstår jeg stort sett. Sylvi, Per, Christian, Rasmus, Bjørnar, Hadia og Snorre har jeg ingen problemer med. Jeg forstår dem, og har ingen problemer med å avgjøre hvorvidt jeg er enig eller ikke med dem. Folk som Kristin og Marte i tenketankene forstår jeg også. Disse leser jeg forøvrig med glede, og deler innimellom innholdet på Facebook og Twitter.

De som bruker ord jeg ikke forstår, er folk som er på vei opp i politikken og folk som i kommentarfeltene prøver å fremheve seg selv. Og begge grupper bruker det som en hersketeknikk. Det er ikke lenge siden min mening i et kommentarfelt ble avfeid fordi jeg ikke kunne henvise til en mastergrad. Erfaring, opplevde inntrykk og observasjoner gjennom et langt liv ble avfeid som tullprat. Mitt synspunkt var ikke en gang verd å diskutere. Selv om jeg var saklig og høflig i formen.

I går leste jeg et leserinnlegg fra en politiker jeg oppfatter som dyktig, men ikke er enig med. Vedkommende står på liste til valget, er aktiv på sosiale medier i den grad at vedkommende også svarer i kommentarfeltene, og får mye respons. Men jeg orker ikke bli med i diskusjonen. Fordi jeg ikke forstår ordene.
I leserinnlegget dukker ordene empiri, eklatant, stigma, signifikant, mantra og sosioøkonomi opp. Jeg forstår ikke disse ordene. Fremmedordene gir meg en slags mening, men jeg forstår dem ikke fullt ut. Og ingen jeg kjenner, bruker dem i dagligtalen. Da oppfatter jeg det som ren hersketeknikk å bruke dem i debatten og jeg føler at de som bruker dem, forsøker å heve seg over meg. Det finnes norske ord som har samme betydning.

Jeg trøster meg med at jeg, som tidligere nevnt, forstår de som har nådd opp i det øverste sjiktet. De som ligger litt under dette sjiktet står i fare for å forbli der er jeg redd. Kan du ikke kommunisere med oss uintelligente, dumme og uutdannede, har du etter mitt ringe forstand lite i politikken å gjøre.

Kommunikasjon er viktig, og da må man forstå hverandre. Når jeg ikke forstår, vil jeg ikke delta.

Jeg er for dum, men har fortsatt stemmerett.