Jeg er for dum til å delta

Det er snart valg og den politiske debatten spisser seg til. I TV-sendte debatter og intervjuer, på sosiale medier og leserinnlegg i aviser, samt over kaffekoppene diskuteres det politikk. Miljø-, distrikts-, skatte- og innvandringspolitikk er områder der jeg selv har meninger. Men jeg deltar nesten ikke. Jeg er rett og slett for dum, uvitende og uopplyst. Og jeg hater følelsen av ikke å mestre. Så jeg avstår. Andre er så mye smartere enn meg.

Det er ikke de som er uenig med meg på sosiale medier, de som åpent anklager meg for å være mindre intelligent fordi jeg har det standpunktet jeg har, som plager meg. De som skjeller meg ut, ødelegger heller ikke nattesøvnen min. Disse er like dumme som meg. Kanskje enda dummere. Det eneste jeg tenker på i forhold til dem, er hvor dårlige rollemodeller de er for barn og unge. Og det er en annen diskusjon.

Nei, de som plager meg er de som bruker ord jeg ikke forstår. De snakker og skriver ikke som folk flest. Toppene i norsk politikk forstår jeg stort sett. Sylvi, Per, Christian, Rasmus, Bjørnar, Hadia og Snorre har jeg ingen problemer med. Jeg forstår dem, og har ingen problemer med å avgjøre hvorvidt jeg er enig eller ikke med dem. Folk som Kristin og Marte i tenketankene forstår jeg også. Disse leser jeg forøvrig med glede, og deler innimellom innholdet på Facebook og Twitter.

De som bruker ord jeg ikke forstår, er folk som er på vei opp i politikken og folk som i kommentarfeltene prøver å fremheve seg selv. Og begge grupper bruker det som en hersketeknikk. Det er ikke lenge siden min mening i et kommentarfelt ble avfeid fordi jeg ikke kunne henvise til en mastergrad. Erfaring, opplevde inntrykk og observasjoner gjennom et langt liv ble avfeid som tullprat. Mitt synspunkt var ikke en gang verd å diskutere. Selv om jeg var saklig og høflig i formen.

I går leste jeg et leserinnlegg fra en politiker jeg oppfatter som dyktig, men ikke er enig med. Vedkommende står på liste til valget, er aktiv på sosiale medier i den grad at vedkommende også svarer i kommentarfeltene, og får mye respons. Men jeg orker ikke bli med i diskusjonen. Fordi jeg ikke forstår ordene.
I leserinnlegget dukker ordene empiri, eklatant, stigma, signifikant, mantra og sosioøkonomi opp. Jeg forstår ikke disse ordene. Fremmedordene gir meg en slags mening, men jeg forstår dem ikke fullt ut. Og ingen jeg kjenner, bruker dem i dagligtalen. Da oppfatter jeg det som ren hersketeknikk å bruke dem i debatten og jeg føler at de som bruker dem, forsøker å heve seg over meg. Det finnes norske ord som har samme betydning.

Jeg trøster meg med at jeg, som tidligere nevnt, forstår de som har nådd opp i det øverste sjiktet. De som ligger litt under dette sjiktet står i fare for å forbli der er jeg redd. Kan du ikke kommunisere med oss uintelligente, dumme og uutdannede, har du etter mitt ringe forstand lite i politikken å gjøre.

Kommunikasjon er viktig, og da må man forstå hverandre. Når jeg ikke forstår, vil jeg ikke delta.

Jeg er for dum, men har fortsatt stemmerett.