Mange mener lovnaden om aldri å gå i regjering med Frp er et svik mot velgere som stemte dem inn og som fikk dem over sperregrensen. Noe de også fikk god hjelp til av en aksjon blant høyrevelgere på Oslo vest som var livredd at de borgerlige skulle tape valget, eller rettere trenden med skattelettelser. Disse som aksjonerte følte seg ikke truet av Venstres øvrige politikk, og klarte å regne ut at Venstre over sperregrensa ville gi flere utjevningsmandater enn om Høyre fikk en halv prosent høyere oppslutning.
Krf ser nok dette at Venstre går i regjering som et svik mot den samarbeidsavtalen forrige regjering regjerte etter. Og er redd det blir vanskeligere å bli enig med et Venstre som sitter i regjering, enn et Venstre som står sammen med dem som støtteparti.
Den gamle samarbeidspartneren fra den gangen vi hadde en sentrumsregjering, Senterpartiet. frykter at Venstre vil bremse deres visjon om å ta hele landet i bruk. Nydyrking blir det slutt på, likeså pelsdyroppdrett. Og ulven lever kanskje ørlite grann tryggere med Venstre i regjering.
Arbeiderpartiet har vel nok med seg selv akkurat nå, mens SV og Rødt bifaller Venstre i at de setter stopp for oljeutvinningen i LoVeSe. mens de er redd Venstre i regjering vil øke farten på privatiseringen av velferdstjenester og usosiale skatter.
MDG er enig med Venstre i mye, mer enn de er enig med Høyre og FrP, men syns nok Venstre er litt for forsiktig i sine fremstøt i klima- og miljøpolitikken.
I Høyre er alle lojale overfor Erna, og Erna er nok veldig fornøyd med å ha fått med seg ett av de to partiene hun helst vil samarbeide med. For Erna og mange andre i Høyre hadde nok fortrukket et litt mindre FrP utenfor en regjering med Høyre, Venstre og Krf. Men politikk er å søke makt, og da må man søke allianser og svelge kameler. Slik FrP er suverene på, ved å ha en stortingsgjeng som er løse kanoner.
Vi som er folk flest på landsbygda ser Venstre som et elitistisk byparti uten noen forståelse for hvordan livet utenfor en eller annen ring i Oslo fortoner seg. Vi vil jo helst kjøre dieselbil, ikke betale bompenger, ikke finansiere kultur over offentlige midler, ikke ha mørkhudete i nabohuset, jakte som vi alltid har gjort, kjøre snøscooter og ATV, parkere i døråpningen til butikken osv. I alle fall vil vi som er i kommentarfeltene det slik. Og vi syns all urban tenkning er hinsides.
Vel, langt fra alle tenker slik.
Jeg er redd Venstre av helt andre årsaker enn de fleste. Kanskje er det feil oppfatning, men etter å ha fulgt Venstre i 50 år, tror jeg det er slik. For jeg har fulgt Venstre, og ble tidlig interessert i partiet. Far til en venn av meg var sogneprest i Oppdal og venstremann og målmann. Og en person jeg så opp til. Og hadde jeg ikke tenkt mye selv, ville jeg endt opp i Venstre og skrevet nynorsk.
Jeg fant ut at Venstre er liberale. Det var ikke hjernekirurgi å finne ut av det. De er så liberale at de er rimelig tett på Ayn Rand, den russisk-amerikanske forfatteren som alle i FrP sverger til.
Venstre truer den norske modellen med trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Tror jeg. Jeg skriver at jeg tror, fordi enkelte oppfatter alt som er skrevet som en sannhet. Dette er altså noe jeg tror.
Hvis jeg skal starte en bedrift må jeg regne kostnader. Lønn er i mange virksomheter den største utgiften. Og jeg tror at en bedrift som ikke har råd til å betale sine ansatte en anstendig lønn for en anstendig arbeidstid, ikke har livets rett. Det er det jeg oppfatter som at markedet bestemmer. Og de fleste politiske partier er med noen små justeringer enige med meg.
Men ikke Venstre. De tenker litt motsatt tror jeg. Kanskje ikke alle i Venstre er klar over det, men jeg har fulgt dem tett i 50 år. De tenker at om noen er villig til å jobbe lange dager når som helst på døgnet og når som helst i uka for 50 kroner timen, ja så er arbeidsgiver i sin fulle rett til å drive bedriften sin med det som grunnlag.
Eksemplet mitt er kanskje overdrevet og vil provosere ihuga venstre-folk. Men at reguleringene i arbeidslivet står for fall med Venstre, er det bare en snev av tvil om. Aller helst hadde de sett at norsk næringsliv besto av en masse bedrifter med under fem ansatte. Fem ansatte som jobbet billig og mye og etterhvert startet egne bedrifter med billig arbeidskraft.
Og som liberalister ønsker dere mindre offentlig inngripen i den enkeltes frihet og valgfrihet. Kanskje vil dere begrense det offentliges ansvar til forsvar og justis. Vel og merke i den langsiktige drømmen. I den kortsiktige drømmen er en ministerpost det som kan oppnås. Og i skrivende stund får jeg bekreftet at Trine blir kulturminister. Og jeg blir glad for at Elvestuen blir klima- og miljøminister. Dessuten er regjeringskabalen en demonstrasjon av Ernas kvaliteter som lagbygger. Du verden så mange hensyn hun har måttet ta.
Egentlig er Venstre det partiet jeg er mest redd, selv om jeg er enig med dem i veldig mye.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar