Hvorfor jeg ikke skriver under

På 1970-tallet fikk jeg en slags åpenbaring. Jeg kjørte inn i Sverige ved Storlien. Det første jeg funderte litt på, var veistandarden. Veien var litt bredere, litt rettere og mye jevnere enn på norsk side av grensen. Og veidekket var grovere. Det virket som om kvaliteten på topplaget var nedprioritert til fordel for noe bredere vei. Og fartsgrensen var høyere, synes å huske den var 110 den gangen.

Men refleksjonene over veistandarden vek fort plass for refleksjoner over hvor mye dårligere det så ut til å stå til på svenske landsbygda. Storlien var en liten plass med tilbud som langt ble overgått til og med på Dombås. For ikke å snakke om at Oppdal virket å være i en helt annen liga. Til og med Meråker, som jeg nettopp hadde passert, hadde urbane kvaliteter som overgikk Storlien. Og videre ble det bare verre. Tydelig fraflyttede gårdsbruk med vindskjeve hus avløst av små tettsteder som fikk Fagerhaug og Lønset til å virke som metropoler, viste med all tydelighet at distriktspolitikken i Norge var langt overlegen den svenske.

Men så kom jeg rundt en sving og fikk en åpenbaring. Det flate, monotone landskapet ble brutt av ett fjell. Og et høyhus! Det vil si, høyhus var det ikke med sine sju etasjer. Og i dag har det druknet litt blandt mye annen bebyggelse. Jeg var kommet til Åre. Huset var ikke pent, og det ødela sikkert utsikten for noen. Det var den gangen rett og slett en kloss. En slik kloss du fant som boligblokker på Lamberseter og Ammerud i Oslo og i dag kan se mengder av i tidligere østblokk-stater i Europa.

Men det stakk seg ut. Og det signaliserte fremtidstro og fremoverlenthet. Og fortalte at her skjedde det noe helt spesielt. Og det har det gjort på de 40 årene som har gått siden jeg fikk åpenbaringen. Åre er, uten forkleinelse for Oppdal, Hemsedal, Trysil og andre destinasjoner i Norge, den fremste alpindestinasjonen i Skandinavia. Og høyhuset har blitt pyntet på.

Senere har jeg hatt lignende opplevelser andre steder. Og jeg er sikker på at alle disse byggene har møtt motstand. Mange steder i det stille, av den enkle grunn at de er satt opp i totalitære stater der motstand ikke akkurat sto langt fremme på dagsorden. Og de skygger for sola og utsikten.

Og de stjeler plass som kunne vært brukt til parkeringsplass.

Men de er landemerker og turistmagneter. Svært få ville i dag byttet ut Oslo operahus med parkeringsplass. Heller ikke den astronomiske klokka i Praha, Eiffeltårnet i Paris. eller operaen i Sidney. For ikke å snakke om hvor flott parkering det kunne vært i Trondheim uten Nidarosdomen og Erkebispegården.

Hjemme på Oppdal er signalbyggene godt skjult. Det finnes i mine øyne ei hytte som gir meg en viss wow-effekt. Som skiller seg fra mengden av laft og stavlaft. Men den vet ikke så mange om, og jeg tviler på at eieren er interessert i skuelystne.

Kommer du kjørende langs E6 ser du et standard tettsted i bygde-Norge. Som prøver å være alt på en gang. Et sted der parkering er prioritert. Så er det spedd på med litt skifer for å prøve å skape en egenart.

I sentrum er grå plater dominerende. Rett og slett videreføring av bølgeblikkskur. Dette er funksjonelle bygg med gode kvaliteter for det de er ment til. Og du finner lignende bygg i alle tettsteder i Norge der det bor over 1000 mennesker. For dem som ønsker det, er det fullt mulig å kjøre bil fra dør til dør. dessuten må du stille deg helt inntil en vegg for ikke å se Allmannberget, Hovden og Hornet.  Og slik vil mange ha det. Mange oppdalinger føler seg ukomfortable uten denne utsikten og muligheten til parkering.

Derfor er det nå en underskriftskampanje som pågår. Den går mot at SIVA skal få bygge et bygg på det åpne området som utgjør sentrum. 

Det er ingen tvil om at dette bygget vil forandre sentrum. Mindre parkering til flere mennesker, Utsikten vi er vant med, blir kanskje borte. For byggete blir høyt etter oppdalske forhold, hele 19 meter. Og det vil synes godt ragende fem meter høyere enn Skifer hotellet.

Alternative plasseringer er foreslått. Det løser tapet av parkeringplasser. 

Men hvorfor ikke anlegge parkeringsplasser på disse alternative plassene? Det kan bli mange plasser på meieritomta og Shell-tomta. Flere og flere tettsteder innfører også tidsbegrensniger på parkering i sentrum. Noen innfører også betaling. Differensierte priser med dyrere ved butikkdøra kan hjelpe. De aller fleste handler ikke mer enn de kan bære 200 m. Og muligheten for å kjøre inntil døra for å lesse av og på vil jo fortsatt være der. Kanskje noen flere handicap-plasser også kan være verd å vurdere. I dag blir disse plassene ofte okkupert av en BMW med motoren i gang mens en funksjonsfrisk person sitter i bilen og venter på sin bedre halvdel som er inne i butikken for å handle potetgull og øl. Risikoen for reaksjon på ikkehjemlet bruk av disse plassene er ikke eksisterende.

Og bilen vil ikke være viktig i all fremtid. Allerde nå ser jeg stadig flere oppdalinger med sykkel og tralle. Og at fremtiden vil bringe andre transportløsninger, er jeg helt sikker på. Da kan parkeringsplassene brukes til andre formål.

Så var det utsikten da. Hvis utsikten til fjell og natur er vesentlig for ditt virke og eksistens, kan du ikke etablere deg eller bosette deg i et sentrum. Og utsikten til et signalbygg kan være like flott som utsikten til et fjell. Uteserveringene under den astronomiske klokken i Praha er alltid stappfulle. Og der skinner aldri sola. Dessuten er det på Oppdal bare å ta seg en tur rundt et hjørne for å se på Allmannberget.

Utsikten fra toppleiligheten på Aunasentret blir nok noe redusert, men det er bare å snu seg, så ser du fortsatt Allmannberget.

Det blir så stygt kunne en som satt med lista og ville ha min underskrift, fortelle meg. Det kommer an på øynene som ser. Selv mener jeg at bygg som skiller seg litt ut er verdifulle og vel verd å se på. Ingen kan for eksempel si at Viewpoint Snøhetta er direkte pent, men et signalbygg er det så definitivt. Og det trekker til seg besøkende langt utover de som vil se moskus og Snøhetta.

Jeg forstår dem som har motforestillinger. Selv om disse stort sett er egoistisk motivert, forstår jeg dem. Det er faktisk veldig greit å kunne kjøre fra dør til dør når du handler. Imidlertid ser jeg at vi nå har blitt så mange at dette ikke kan bli førende for hvordan vi bebygger sentrum. Parkeringsbehovet vil antagelig øke litt til, for så å minke og til slutt bli null.

Det er mange som ytrer seg mot SIVA-bygget. Og mange skriver under, noen antagelig flere ganger. Stemmene for bygget er tausere, men det er nok adskillig flere enn meg som ønsker det velkommen. Den eneste motforestillingen jeg har, er at jeg har en mistanke om at det i bygget vil bli etablert flere såkalte "bullshit-jobber", slike jobber som strengt tatt gjør arbeid vi ikke har bruk for. Men det er en helt annen diskusjon, og strengt tatt er vel allerede de fleste jobber av en slik karakter. I butikkene rundt parkeringsplassen er det veldig mye å få kjøpt som ingen trenger.😁

Min mening er lite verd, det er også underskriften. Og i denne saken får dere den ikke.

Jeg er hverken dum eller idiot,

Og det er ikke du som leser heller. Uansett hvor uenige vi måtte være i viktige eller uviktige saker. Riktignok har jeg gjort mye dumt, ja til og med idiotisk, men derfra er det langt til å være idiot.

Jeg er relativt intelligent, jeg har relativt stor allmennkunnskap, jeg følger med på det som skjer i verden og har meninger om mangt. Dessuten innehar jeg en grad av modenhet i kraft av å ha levd lenge. Selv om mange kanskje vil bestride det når jeg omtaler meg selv som moden. Jada, en del umodent har jeg også vært med på, men det er i mine øyne en del av modningsprosessen.

Alt jeg skriver om meg selv, gjelder også svært mange av alle andre mennesker i verden. Og om du har lest helt hit, gjelder det absolutt deg.

Men mange oppfører seg ikke som om så var tilfelle. I min barndom fikk vi mye oppdragelse via regler. En gikk omtrent slik: "Dom som sier dom e dom, dom e domme dom". En god regle å ta meg seg i ordskifter, særlig på ordskiftene som foregår i kommentarfeltene og på Facebook.

Jeg har ingen mastergrad i noe som helst. Men jeg prøver å innhente kunnskap om forhold jeg føler jeg ikke har tilstrekkelig grunnlag til å uttale meg om. Det syns jeg er folkeskikk av en som ønsker å ytre seg eller diskutere et tema. Og jeg prøver også å bruke forskjellige kilder. Da føler jeg at jeg kan skape klima for en eventuell debatt.

Det jeg og andre som ytrer oss opplever, er at det vi skriver ikke blir imøtegått. Det blir imidlertid vi som person. Vi er i beste fall dumme eller uvitende, i verste fall fortjener vi en skjebne verre enn det min fantasi til vanlig kan fantasere fram. Uansett er det ordbruk som om skolebarn hadde brukt dem, ville hjemmet blitt kontaktet.

Jeg prøver i enkelte tilfeller å slåss mot slik argumentasjon. For at jeg ikke skal ha for mange kamper å kjempe, fokuserer jeg på slik argumentasjon fremsatt av lokale maktmennesker. For de synder ofte.

For en tid tilbake foregikk det en diskusjon om hvorvidt bøndene skulle få utvidet avlingsskadeerstatning etter den tørre sommeren. Det ble ropt høyt for og mot.

En journalist i en liberal tankesmie mente at bøndene måtte likestilles med andre bransjer som opplever variasjoner basert på været. Han innhentet fakta fra blant annet Universitetet for miljø- og biovitenskap, tidligere Landbrukshøyskolen. Der fremgikk det blant annet at bøndene hadde bedre inntektsutvikling enn befolkningen forøvrig. Og at bøndene allerede i 2012 i gjennomsnitt tjente 550 000 kroner i året. Som liberaler er det da ikke så rart at han mener landbruket må ta tapene selv. Dessuten hentet han frem data om norsk selvberging som tilsier at vi faktisk er netto eksportør av mat. Og det mest liberale argumentet av alle, vi kan kjøpe mat billigere fra utlandet enn vi klarer å produsere den her til lands.
Temaet er komplisert, selvforsyningsgrad, dekningsgrad og selvforsyningsevne er begreper mange sliter med å skille fra hverandre. Og alle, ikke bare de lærde, strides.

En lokalpolitiker delte dette innlegget på Facebook og klarte å hevde at slike som skribenten i tankesmia ikke burde ha rett til å ytre seg. Og at han var uvitende. Og vedkommende gikk ikke mot en eneste påstand.
Jeg syntes dette var drøyt og spurte i kommentarfeltet om lokalpolitikeren virkelig mente at tankesmieskribenten burde miste ytringsfriheten. For hvilken ytringsfrihet har vi om den bare skal gjelde de som har samme mening som en selv?
Reaksjonen var ganske formidabel. Og jeg fikk passet påskrevet. Jeg prøvde å diskutere uttalelsen om inndragelse av retten til ytre seg, men vedkommende ville bare diskutere viktigheten av norsk matproduksjon. Det er jeg delvis enig i, om enn på en litt annen måte enn vedkommende politiker. Tilslutt fikk jeg slengt til meg at jeg kommenterte bare fordi hun er kvinne.
I moderne debatt kalles vel det å dra kvinnekortet.

Men jeg har kommentert både mannlige og kvinnelige politikere som i mine øyne begår slike overtramp. Jeg tenker faktisk ikke kjønn i debatter. Kvinnelige og mannlige ordførere og andre lokalpolitikere får samme behandling.
Kanskje kan min erfaring si at mannlige er litt bedre på å ta tilbakemeldinger. Jeg tror flere kvinner enn menn først og fremst er opptatt av bekreftelse fremfor motforestillinger når de ytrer seg i sosiale media. Men det er bare noe jeg tror.

Så er det sikkert mange som tror at Frps politikere er overrepresentert i usaklig og faktaresistent retorikk. Det stemmer ikke i min erfaring. Fløypartiene på begge sider er like dårlige på dette feltet. Ap, Høyre og Krf er mest saklige.
Mest usaklig, faktaresistente og folkeskikkløse er de fra Senterpartiet.

Nå er dette bare mitt inntrykk. Men jeg kommer i ledige stunder frem mot lokalvalget til å korrigere dere uavhengig av hvilket parti eller kjønn dere tilhører. Kanskje prøver jeg å debattere sak også. Men enhver hentydning om at jeg er dum eller noe verre, vil føre til at jeg avslutter debatten med dere.

Jeg har en del sterke meninger. Og svært mange er uenige med meg. Men hverken de som er enige eller de uenige er dumme. Og det er altså heller ikke jeg.

Kjør debatt!