Valgflesk? Eller hva med blod, hardt arbeid, svette og tårer?

Det er lokalvalg i år og jeg stiller for første gang som kandidat til valget på nytt kommunestyre. Jeg har blitt spurt før, faktisk av fire forskjellige partier i tre forskjellige kommuner. Men denne gangen ble jeg ikke spurt, jeg maste meg nesten med. Og den viktigste årsaken var at jeg følte det skulle stilles liste for et parti jeg kunne stå inne for.
I mye, men ikke alt.

Derfor følger jeg nå valgkampen med større interesse enn tidligere. Jeg har alltid fulgt med, men har aldri latt valgkampen bestemme mitt valg.

Nøkkelordet er valgflesk. Dere vet, disse lovnadene som nesten aldri blir holdt.

Illustrasjon: Brandulph

Og nå er vi i gang igjen. Det loves idrettsanlegg, kutt av eiendomsskatt, flere lærere, færre byråkrater, parkeringsplasser, gågater, skolemat, omsorgsboliger, togavganger, billigere strøm, enklere saksbehandling, sykkelveier, opprustning av kommunale veier, gatelys osv osv.

Og lokalpolitikerne tilpasser seg hvor de er. Noe som i og for seg er ok, men det må være grenser for hvor langt et lokalparti fjerner seg fra moderpartiet. Men brura skal pyntes. Og de står nærmest i kø for å ta avstand fra eget parti.

For 8 år siden opplevde jeg paneldebatt i nabokommnene til Oppdal i sør. Og i Dovre utttalte Fremskrittspartiets kandidat at han var tilhenger av at helsetjenester skulle utsttes til private. Det vil si, ikke i Dovre, der måtte det være som det var.
I Lesja var Venstres kandidat motstander av av fornøyelseskjøring med snøscooter. Men vent litt, ikke i Lesja, der burde det være mulig å få til.

Nå i Oppdal går Venstres toppkandidat ut med å ta avstand fra at pelsdyrnæringen blir lagt ned. Og bedyrer at han er sterkt uenig med moderpartiet i den saken som er den eneste som har satt Venstre på kartet etter at de kom med i regjering. Skulle ikke forbause meg om han også vil redusere antallet ulv i norsk natur. Da hadde det vel vært bare den liberale og arbeidstakerfiendtlige næringspolitikken til Venstre igjen å gå inn for. Den passer imidlertid dårlig til stemmesanking.

Senterpartiet frister med snøscooterløyper. Dette drar stemmer i Oppdal og lignende utmarkskommuner. Den jevne velger har ikke fått med seg at ei snøscooterløype som tilfredsstiller nasjonale krav, mest sannsynligvis vil gå enstemmig gjennom i kommunestyret.
Det jeg reagerer mest på, er nedvurderingen av det grundige arbeidet en gruppe gjorde i forrige periode før de kastet inn håndkleet. Denne gruppen, som besto av seriøse og hardtarbeidende lokalpolitikere, utredet mange tenkelige traseer uten at noen av dem var gjennomførbare.

Selv stiller jeg for MDG. Vi mener vi ikke går i fellene med valgflesk, og at våre mål er gjennomførbare. Men lokalt er vi uerfarne og faren for å trampe uti er naturligvis tilstede. Dessuten tror jeg de som vurderer å stemme på oss, vet at vår politikk kommer med en pris.
Denne prisen er imidlertid underkommunisert. I moderpartiet er det enkelte som tror et grønt skifte er mulig å kombinere med økonomisk vekst. Mens mange av oss mener at uendelig økonomisk vekst er umulig å kombinere med bærekraft. Og vi har noen som er i slekt med Ole Brum og sier ja takk, begge deler. Men vi er alle enige om målet, et bedre samfunn for mennesker og miljø, ikke bare nå, men også i fremtiden.

Sir Winston Churchill, en politiker med nøyaktig samme humør som innleggsforfatteren

Personlig savner jeg politikere, lokalt, nasjonalt og globalt, med samme mot som Sir Winston Churchill.

En måned etter at Tyskland invaderte Norge i 1940, måtte Churchill overta som statsminister etter Chamberlain. Det var krise i Europa, en krise som muligens kunne vært unngått med en klarere leder enn Chamberlain. Han bare ventet på at krisen skulle gå over, og ventet for lenge. (Sterkt forenklet, men ganske korrekt historiemessig)

I dag har vi også krise. Kommune etter kommune, fylkeskommune etter fylkeskommune, vedtar klima- og miljøkrise. Men det blir ikke all verden av handling av å vedta at krisa er der.
Vi er altfor redde for å miste noe som helst. Vi vil fly så mye som vi har råd til. Vi vil fortsette å handle unødvendige varer på Ellos og Wish og lignende butikker. Business as usual til tross for krise. SV vil til og med redusere arbeidstiden uten å redusere lønna...

Kanskje er beste klima- og miljøtiltaket som er vedtatt av dagens regjering, det nye gjeldsregistret. Dette registret vil antagelig redusere tilgangen på raske penger til impulsbruk. Men gjeldsregistret har aldri vært nevnt i noen valgkamp. Der er det bort med bompenger, skatte- og avgiftsreduksjoner og lettforståelige her og nå behov som skal friste velgerne.

Da har jeg mer sans for Sir Winston Churchill sin realistiske lovnad til britene:

Jeg har intet annet å love dere enn blod, slit, tårer og svette 

Et medlem av MDG tar seg en hamburger uten skam, men med mange tanker

En dag i forrige uke fikk jeg lyst på hamburger. En skikkelig en på minst 200g med alt tilbehør og franske poteter. Og etter en arbeidsdag på 11 timer der over halvparten var i fjellet med sekk på ryggen, etter et øvrig inntak av mat på totalt fire brødskiver med én type pålegg på, fant jeg at det var helt innenfor det akseptable. Selv om min eneste motforestilling mot hamburgere går på egen kroppsfasong.

Ettersom jeg skulle ut blant folk, hørte det med å ta en dusj, ta på seg ren underbukse (man vet jo aldri) og andre klær enn fjellklær. Godt vær som det var, falt valget på T-skjorte, og da den aller nyeste, den med logoen til MDG på.

Etter at jeg hadde fått maten på bordet på en utmerket hamburgerrestaurant like ved arbeidsplassen min, kom det en familie og satte seg ved nabobordet.

Ettersom jeg satt alene og spiste, var det ikke til å unngå at bruddstykker av samtalen i familien nådde mine ører. Og da vegetarianer og Grünerløkka ble nevnt, måtte jeg bare spisse ørene. Familiefaren satt forsyne meg og fortalte familien sin om dobbeltmoralisten som satt ved nabobordet og spiste hamburger. Han, dvs jeg, burde når jeg først var en tosk, heller vært sluppet på beite... 

Viktig kunnskap for parets 10-12 år gamle sønn...

Dette er bare en bekreftelse av hvordan vi lett settes i bås. Uten T-skjorta ville jeg nok vært i en helt annen bås.

Hvis parametre for alder, sivilstand, utdanning, bosted, inntekt og alt annet enn ytringer hadde blitt lagt til grunn, hadde jeg havnet i en helt annen bås. Ingen norsk politiker ligner mer på meg enn Per Sandberg, og mitt forbilde i alt annet enn meninger, er Christian Tybring-Gjedde. Ja vi er faktisk tildels enige i deler av utenrikspolitikken.

Nylig var jeg på en større samling for MDG på Fornebu. Noe symbolsk er det i at partiet avholder sine større møter på en nedlagt flyplass, mens de andre stort sett holder seg på Gardermoen. Og det var vegetarkost til lunsj og middag. Det gikk helt fint, men jeg var slett ikke alene om å gafle innpå med egg og bacon på frokosten. Og jeg tror heller ikke de andre følte noen skam. Og jeg satt sammen med noen som spiste sunnere frokost enn meg, uten å få noen bemerkninger. Dessuten vet jeg at jeg uten andre problemer enn savn, vil kunne legge om kostholdet totalt.

Dessuten kjørte jeg av praktiske årsaker bil dit. Det også uten at jeg følte skam eller fikk noen bemerkninger om mitt valg av frokost.

Jeg må innrømme at jeg også var litt forutinntatt før jeg møtte på Fornebu. Imidlertid fant jeg veldig fort ut at MDGere kommer i alle innpakninger og at det er høyt under taket. Det var folk med høy utdanning og folk uten. Mange kjørte dieselbil, noen var utreist med fly, andre hadde tatt toget rundt i verden. Noen gikk i dress, andre så ut som de skulle på tur i skogen eller nettopp hadde vært der. De fleste som var der er nok motstandere av både industrialisert jordbruk og oppdrett av pelsdyr, men alle vil kompensere rettferdig de som må legge ned eller om,  

Med andre ord svært lite konformitet. 

Og det tror jeg gjelder i alle partier. 

Derfor vil jeg bekjempe denne tendensen til å sette folk i bås. 

• Det må være mulig å være aktiv i Arbeiderpartiet selv om du har arvet en familieformue.
• En innvandrer må kunne være enig i Fremskrittspartiets politikk.
• Hvorfor skal ikke en buddhist kunne stemme KrF?
• Du trenger ikke være offentlig ansatt kvinne med lilla skjerf for å tilhøre SV.
• Lærerne kan stemme andre partier enn Venstre.
• Du må kunne drikke latte på Grünerløkka og sympatisere med Senterpartiet, ja du kan til og med ville ha mer ulv i norsk natur uten å melde deg ut av Senterpartiet.
• Det finnes bedriftseiere i Rødt
• Det er ikke sikkert du stemmer Høyre fordi om familien har "gammelpenger" og du bruker skinnikkers når du er på hytta.

Og ikke minst må det være lov til å være i tvil.

Det er det eneste jeg er skråsikker på.