Valgflesk? Eller hva med blod, hardt arbeid, svette og tårer?

Det er lokalvalg i år og jeg stiller for første gang som kandidat til valget på nytt kommunestyre. Jeg har blitt spurt før, faktisk av fire forskjellige partier i tre forskjellige kommuner. Men denne gangen ble jeg ikke spurt, jeg maste meg nesten med. Og den viktigste årsaken var at jeg følte det skulle stilles liste for et parti jeg kunne stå inne for.
I mye, men ikke alt.

Derfor følger jeg nå valgkampen med større interesse enn tidligere. Jeg har alltid fulgt med, men har aldri latt valgkampen bestemme mitt valg.

Nøkkelordet er valgflesk. Dere vet, disse lovnadene som nesten aldri blir holdt.

Illustrasjon: Brandulph

Og nå er vi i gang igjen. Det loves idrettsanlegg, kutt av eiendomsskatt, flere lærere, færre byråkrater, parkeringsplasser, gågater, skolemat, omsorgsboliger, togavganger, billigere strøm, enklere saksbehandling, sykkelveier, opprustning av kommunale veier, gatelys osv osv.

Og lokalpolitikerne tilpasser seg hvor de er. Noe som i og for seg er ok, men det må være grenser for hvor langt et lokalparti fjerner seg fra moderpartiet. Men brura skal pyntes. Og de står nærmest i kø for å ta avstand fra eget parti.

For 8 år siden opplevde jeg paneldebatt i nabokommnene til Oppdal i sør. Og i Dovre utttalte Fremskrittspartiets kandidat at han var tilhenger av at helsetjenester skulle utsttes til private. Det vil si, ikke i Dovre, der måtte det være som det var.
I Lesja var Venstres kandidat motstander av av fornøyelseskjøring med snøscooter. Men vent litt, ikke i Lesja, der burde det være mulig å få til.

Nå i Oppdal går Venstres toppkandidat ut med å ta avstand fra at pelsdyrnæringen blir lagt ned. Og bedyrer at han er sterkt uenig med moderpartiet i den saken som er den eneste som har satt Venstre på kartet etter at de kom med i regjering. Skulle ikke forbause meg om han også vil redusere antallet ulv i norsk natur. Da hadde det vel vært bare den liberale og arbeidstakerfiendtlige næringspolitikken til Venstre igjen å gå inn for. Den passer imidlertid dårlig til stemmesanking.

Senterpartiet frister med snøscooterløyper. Dette drar stemmer i Oppdal og lignende utmarkskommuner. Den jevne velger har ikke fått med seg at ei snøscooterløype som tilfredsstiller nasjonale krav, mest sannsynligvis vil gå enstemmig gjennom i kommunestyret.
Det jeg reagerer mest på, er nedvurderingen av det grundige arbeidet en gruppe gjorde i forrige periode før de kastet inn håndkleet. Denne gruppen, som besto av seriøse og hardtarbeidende lokalpolitikere, utredet mange tenkelige traseer uten at noen av dem var gjennomførbare.

Selv stiller jeg for MDG. Vi mener vi ikke går i fellene med valgflesk, og at våre mål er gjennomførbare. Men lokalt er vi uerfarne og faren for å trampe uti er naturligvis tilstede. Dessuten tror jeg de som vurderer å stemme på oss, vet at vår politikk kommer med en pris.
Denne prisen er imidlertid underkommunisert. I moderpartiet er det enkelte som tror et grønt skifte er mulig å kombinere med økonomisk vekst. Mens mange av oss mener at uendelig økonomisk vekst er umulig å kombinere med bærekraft. Og vi har noen som er i slekt med Ole Brum og sier ja takk, begge deler. Men vi er alle enige om målet, et bedre samfunn for mennesker og miljø, ikke bare nå, men også i fremtiden.

Sir Winston Churchill, en politiker med nøyaktig samme humør som innleggsforfatteren

Personlig savner jeg politikere, lokalt, nasjonalt og globalt, med samme mot som Sir Winston Churchill.

En måned etter at Tyskland invaderte Norge i 1940, måtte Churchill overta som statsminister etter Chamberlain. Det var krise i Europa, en krise som muligens kunne vært unngått med en klarere leder enn Chamberlain. Han bare ventet på at krisen skulle gå over, og ventet for lenge. (Sterkt forenklet, men ganske korrekt historiemessig)

I dag har vi også krise. Kommune etter kommune, fylkeskommune etter fylkeskommune, vedtar klima- og miljøkrise. Men det blir ikke all verden av handling av å vedta at krisa er der.
Vi er altfor redde for å miste noe som helst. Vi vil fly så mye som vi har råd til. Vi vil fortsette å handle unødvendige varer på Ellos og Wish og lignende butikker. Business as usual til tross for krise. SV vil til og med redusere arbeidstiden uten å redusere lønna...

Kanskje er beste klima- og miljøtiltaket som er vedtatt av dagens regjering, det nye gjeldsregistret. Dette registret vil antagelig redusere tilgangen på raske penger til impulsbruk. Men gjeldsregistret har aldri vært nevnt i noen valgkamp. Der er det bort med bompenger, skatte- og avgiftsreduksjoner og lettforståelige her og nå behov som skal friste velgerne.

Da har jeg mer sans for Sir Winston Churchill sin realistiske lovnad til britene:

Jeg har intet annet å love dere enn blod, slit, tårer og svette