Skal vi bruke året som kommer til å endre julemusikken?

Musikken vi spiller og synger i julehøytiden sier en hel del om oss.

Da jeg vokste opp, sang vi Glade Jul, Jeg er så glad hver julekveld, Du grønne, glitrende tre, Et barn er født i Betlehem og sikkert noen få andre. Disse sangene var alle direkte koblet mot julens budskap, ingen over fire år var i tvil om hvorfor vi feiret jul.
Fra andre jukedag kunne vi strekke strikken og synge "Så går vi rundt om en einebærbusk", men da var vi så verdslige at det stakk litt hos oss pietistiske smårollinger.

I dag har mange faktisk ikke peiling på hvorfor, og sangene som mange forbinder med julen, er med Pogues og Ola Uteligger. Ingenting galt med nevnte artister, men de egner seg mer på fuktige nachspiel enn til å feire jul med. Selv om jeg ikke skal underslå at det sikkert er en del fuktige nachspiek i jula. Det vet jeg ikke noe om, men jeg visste det veldig godt før. Både Pogues og Vømmøl var flittig avsunget på nachspiel året gjennom. Og jeg tror jeg hørte vakre "Fairytale of New York" lenge før den ble opphøyet til julesang.

I 2019 har jeg tatt steget over til andre julesanger, julesanger som er ukjente utenfor en engere krets.

Mitt utenlandske innslag har blitt fra mitt nye favorittband, Dropkick Murphys.

Dropkick Murphys' "The seasons's upon us" er en gladlåt som skildrer hvordan folk som er så forskjellige at de egentlig ikke liker hverandre spesielt godt, kan møtes og få jula til å fungere sammen. Det er så gjenkjennbart for mange av oss, selv om dette OI-punk-bandet drar det langt. 

Dropkick Murphys faller rett inn i min fortrukne musikksmak. Fengende, med allsangfaktor og så teknisk enkelt at det ikke virker uoverkommelig å lære seg å spille selv. Noe historien til bandet understreker. Bandet ble startet som et veddemål, frontfiguren i bandet kunne ikke spille noe som helst, men veddet på at han kunne starte band og holde konsert om tre uker. Det lyktes han med, og har senere til og med hatt gjesteartister som Bruce Springsteen. Noe som gjorde at jeg i 2019 fikkrespekt for Bruce Springsteen. The Boss som punker er veldig bra.

Denne hyllesten til mødre er slett ikke ueffent i julen..

Også norske artister leverer julemusikk på høyt plan, Levi Henriksen har i mange år vært en favoritt, både som forfatter og musiker.  

"Bare frelsesarmeen vet (hvordan jeg har det i desember)" har et budskap mange glemmer i en nytelsessyk og egoistisk julefeiring. Den hadde fortjent adskillig flere visninger enn 585 på YouTube. Og jeg har hørt den mange ganger i desember. Det den mangler for mitt vedkommende er allsangfaktoren.

Den har til gjengjeld Onkel Tuka. 

Budskapet står også til 6. Selv er jeg litt for gammel og oppvokst uten svenskeantenne til å huske Karl-Bertil Jonsson og de andre Onkel Tuka synger om, så jeg lar deres egen tekst beskrive sangen. 

Svensk TV gjorde et uutslettelig inntrykk på oss som vokste opp ved grensa på 70 og 80-tallet. Vi hadde en haug med svenske helter; Sten Åke Cederhök, Ralf Edström, Ronnie Petterson og Bjørn Borg, for å nevne noen få. Vi var forelska i Malin fra Saltkråkan (det er vi fortsatt …), og hver julaften satt vi klistra foran fjernsynsskjermen og venta på Arne Weise. Han var fast programvert på den store dagen fra 1972 til 2002. To minutter på tre tente han et levende lys i studio, ønsket god jul og satte i gang tegnefilmene om "Kalle Anka och hans vänner."

Litt utpå kvelden kom likevel den største helten av dem alle, nemlig Karl-Bertil Jonsson. "Sagan om Karl-Bertil Jonssons julafton" er den geniale historien om 14-åringen som jobber som ferievikar på posten på julaften og i hemmelighet sorterer pakker etter hvor mye mottakeren av pakkene tjener. Så tar han de pakkene som skal til de aller rikeste (som tjener over 50.000,- 1964-SEK-kroner.) og deler ut til de fattigste ("Kõr til slumkvarteren!") Karl Bertil sin største helt er naturligvis Robin Hood. «Att ta från de rika och ge åt de fattiga. Att ta från de rika och ge åt de fattiga.

Og ikke bare er allsangfaktoren høy, de "movesene" Håkon Ohllgren presterer er så ubehjelpelige at jeg ved akkurat passende promille kunne klart det like bra. Se også gjerne denne om en som er like glad det er slutt med dama og helst vil dra til Kirkenær eller "helt til verdens ende". 

Genial musikk og tekst i mine øyne, derfor har jeg ofte sett på denne. Såpass fascinert som jeg er over  movesene til vokalisten må jeg se videoen for fullt utbytte. Ryktene sier at Onkel Tuka er et fantastisk live-band, det har jeg planer om å sjekke ut i 2020.

Hva med min helt Shane MacGowan som er den mannlige vokalisten bak "Fairytale" og som i går hadde bursdag? Jeg har hver eneste juledag gratulert ham med dagen, for få år siden også med nye tenner. Jeg følger ikke helt med, men i 2019 har jeg hørt noe fra ham. Kanskje er delvis rusfrihet og nye tenner ødeleggende for imagen?

Min musikksmak er ikke helt i tråd med alle andres. Men i 2019 har jeg blitt kjent med en som har bortimot tilsvarende. Samme mann ble glad da jeg utvidet musikkkunnskapen hans. Kanskje finnes det flere der ute? Utover de fem jeg allerede har? 

2020 will show, fortsatt god jul