Kan livet mitt bli særlig enklere?

Av å til blir jeg for spøk, men med en alvorlig undertone, anklaget for ikke å ha noe liv. Særlig når jeg sier ja til å bruke av det som i utgangspunktet var fritiden min, til noe som ikke er direkte lystbetont. Og det er forsåvidt forståelig  - for de fleste av mine jevnaldrende venner er det barn og barnebarn som er hovedfokuset og når man ikke har noen av delene tror mange at livet mitt ikke bare er veldig enkelt, men også direkte tomt.

Allikevel fikk jeg tilsendt en katalog fra ENKLERELIV, dette firmaet som selger TING DU IKKE VISSTE FANTES - TIL UTFORDRINGER DU VET DU HAR. Jeg synes etter å ha bladd gjennom katalogen at de selger ting som løser problemer jeg ikke ser som problemer. Og hvor enkelt skal egentlig livet være?

Denne er sikkert koselig, - men som noen av dere vet så koser jeg meg aldri.

De har alskens rare kjøkkenredskaper, sammenleggbare spaserstokker, utstyr for å ferdes på glatta finner du i sommer- og høstkatalogen, diverse smarte vesker og lommebøker og generelt mye du egentlig ikke trenger. At noe kan være brukandes, er jeg imidlertid sikker på. Men noen er veldig upraktiske. For eksempel putene til å sitte på. Eneste stedet som har veldig ukomfortable sitteplasser er jo kirken, og hvor upraktisk og oppmerksomhetstrekkende er det ikke å ha med seg en pute som på bildet under?

Men det finnes gull blant alt dette unyttige. En underbukse som nøytaliserer lukten av flatulens! Eller fis eller promp om du vil.

Tenk så rasende festlig det må være å bare slippe seg løs uten bekymringer for lukta! På guttetur har dette aldri vært noe problem, men i blandede lag er det bare de mest frigjorte som lar det stå til. Som da en gjeng kollegaer for noen år siden dro på "arbeidsmiljøfremmende" tur til Praha. Min mannlige kollega og jeg bodde på dobbeltrom der vi straks innførte gutteturkultur. Og rommet fikk fort navnet promperommet. Men det var på promperommet alle vor- og nachspiel fant sted. Og der det ble skrattet mest. Selv om det kanskje ikke luktet best. Da hadde disse trusene vært tingen.

En venn av meg var uheldig og slapp litt vind sammen med et turfølge i fjellet. Diskusjonen startet om hvem som var kav råtten innvendig, noen flirte, men de fleste grein kraftig på nesen. Men min gode venn hadde forklaringen klar; - når en går i myrlendt terreng på denne årstiden, frigjøres det metangass fra myra. For mindre kreative sjeler ville en flatulensboxer vært tingen.

Så slikt undertøy vurderte jeg straks å bestille. Inntil jeg kikket på bildet. Hva i huleste slags kinky seksuelle preferanser er det som antydes her? En som fortvilet snuser etter lukta, mens damen ler rått over å ha lurt denne avvikeren, gir unektelig begrepet luremus ny betydning.

Jeg er imidlertid fortsatt i tenkeboksen. Plutselig dukker jeg opp med nytt undertøy.

Dere vil høre meg, men ikke lukte meg!