Hvorfor er det så viktig å stå opp om morgenen?

Som regel er jeg tidsnok ute, faktisk er jeg kjent for å være uvanlig presis. Jeg har respekt for mine medmennesker, og liker ikke å la andre vente. Og det spiller ingen rolle hvilken tid på døgnet det er, det skal godt gjøres at jeg ikke er presis.

Men mange mener jeg har en alvorlig karakterbrist.

Til tider har jeg ingen store planer på formiddagen. Og da sover jeg til jeg våkner. Jeg kan drikke morgenkaffe og lese avisen klokka åtte, men det plager meg ikke om klokka skulle bli elleve.

I går sto jeg opp klokken 0530 av den enkle grunn at jeg hadde en oppgave som krevde det. I dag hadde jeg ingen planer og sov til jeg våknet, og da var klokken blitt 10. Skal jeg ha dårlig samvittighet for det?

Arbeidsminister Robert Erikkson vil kreve at mottagere av trygd skal stå opp om morgenen. Hvorfor skal de det? Da må de iallfall ha noe vettugt de skal etter at de har stått opp. Det er ingen sammenheng mellom din verdi som menneske og når du står opp om morgenen.

Allikevel møter jeg svært ofte folk som er veldig interessert i når jeg står opp. Og disse som spør mener uten unntak at å ligge lenger enn til 0800 er totalt forkastelig. Og jeg stemples som en latsabb.

Men jeg er ikke sosialhjelpsmottager. Så foreløbig står jeg opp slik at jeg rekker det jeg skal. Men pensjonsalderen vinker i det fjerne. Må jeg da stå opp til et spesielt tidspunkt for å kunne motta pensjonen?

Og hva med middagsluren? Eller en av de andre innsovningene jeg praktiserer? Må jeg etter å ha sett Kvelsnytt vurdere hvorvidt jeg skal gå til sengs eller se filmen som begynner ved midnatt først? Også de kveldene jeg ikke har konkrete planer neste dag?

Mitt oppriktige håp er at jeg kan fortsette å være en latsabb i de fordomsfulle sine øyne.

Jeg og alle andre som ikke har noe konkret vi skal på formiddagen.