Har jeg likt, liket eller laiket?

I forbindelse med den tragiske bortgangen til Robbin Williams leste jeg i VG at et bilde på Instagram var LIKET noe over 9 tusen ganger. Noe forteller meg at det norske språk trenger en presisering.

Språket, og ikke minst begrepene, har endret seg noe enormt i min levetid. Arne anno 1980 ville ikke vært i stand til å delta i en helt vanlig samtale av i dag. I alle fall ville jeg vært enda mer utenfor enn hva jeg er i dag. Men nå endres altså språket også. Verbet å like er i ferd med å gå fra å være et -te verb til å ble et -et verb i preteritum.

Kanskje er verbet i ferd med å få to betydninger. En betydning som er den tradisjonelle som i Arne liker sjokolade, og en betydning der Arne liker ved å trykke på liker-knappen på sosiale medier. Og at det i sistnevnte betydning uttales å laike, laiker, laiket, laikt eller kanskje laika, eller til og med laiket.

Ikke vet jeg, men så tilhører jeg da også en generasjon som sier imperfektum i stedet for preteritum.

Jeg kunne i dette tilfellet ønsket meg en slik.