Jeg koser meg hverken med deilige damer eller deilig mat

Jeg har nylig vært ute å reist en liten tur. Når denne utflukten skal beskrives føler jeg igjen at ordforrådet mitt er mye mindre enn det mine venner og følgere har tilgjengelig. Det er ikke det at jeg mangler ord for det jeg har vært med på, det er bare det at jeg bruker andre ord.

Hver gang jeg skal noe som helst, får jeg oppfordring om å kose meg.
La det være helt klart; JEG KOSER MEG ALDRI! Jeg har det fint og jeg har det hyggelig, men jeg har det absolutt ikke koselig. Kanskje mangler jeg evnen til å kose meg? Jeg vet ihvertfall ikke hvordan det skal gjøres.

Vi koser oss ikke! Men du verden så trivelig vi har det.
(bildet er tatt med selfieutstyret mitt...)

Det nærmeste kos jeg kommer på, er da vi i ungdommen kunne ha noen rølpete fester. En kamerat av meg hadde en lei tendens til å ende opp sovende på gulvet. Hver gang han våknet til, utbrøt han; Nå koser vi oss, dere! Og slikt har jeg forlengst sluttet med.

Kamskjell er godt, men ikke deilig

Det hender jeg legger ut bilder på Facebook når jeg får servert mat som avviker litt fra det jeg normalt spiser. Da ender kommentarfelt opp i en orgie av oppfordringer om å kose meg og at dette så deilig ut. Mat er ikke deilig, den kan være god, spennende, varm, kald, ja til og med vakker å se på, men jeg har aldri følt for å bruke ordet deilig om mat.

Dessuten treff jeg minst fire damer på turen min. To var helt nye bekjentskaper, ei traff jeg første gang ifjor og ei traff jeg sist i forrige årtusen. Alle var de flotte damer i riktig alder, hyggelige, pene og attraktive. Men ingen av dem var deilige! Og jeg tviler på om noen av dem ville følt seg særlig komfortabel med at jeg i ettertid hadde omtalt dem som deilige.

Været var en smule anderledes enn her hjemme der jeg var. Temperaturer rundt 30 pluss er jeg ikke bortskjemt med. Det var altså godt og varmt, men de fleste gjetter nok nå at jeg overhodet ikke syns det var deilig vær.

Jeg koser meg altså fortsatt aldri, og ordet deilig bruker jeg fortsatt bare når jeg synger 

"Deilig er jorden".

For dem som er interessert i selfie-utstyret mitt, les http://arneronning.blogspot.no/2014/06/jeg-tilpasser-meg-trendene-ogsa-den-med.html

Splittet personlighet, eller kanskje noe annet?

I dag hadde jeg tenkt å fundere litt over det kommende kommunevalget. Men som alltid når jeg setter meg bak Mac'n, kaster jeg bort tiden på mye annet jeg finner på skjermen. Særlig er Facebook og Twitter medier som tar tid.

Ofte leder de meg til avisartikler og nettsteder der jeg faktisk lærer noe, og tiden jeg bruker kan forsvares med at de gir meg kunnskap og dannelse. Noen ganger blir jeg imidlertid fristet av diverse tester som skal fortelle noe om meg.

Jeg publiserer aldri resultatene, det er flaut å stå frem som en som bruker tiden på slikt tøys. Sannheten er imidlertid at jeg tar de fleste.

I dag tok jeg først og sjekket oppførselen min. Med hjelp av mine svar på en del spørsmål, fant testen følgende resutat:

Det kan jeg leve med. Ikke direkte barnslig, ikke direkte umoden, men like oppunder.

Så var det musikksmaken min som skulle fortelle hvor gammel jeg er.

Ikke så veldig feil, men veldig feil blir det i forhold til oppførselen min. 

Mest sannsynlig dreier dette seg om at jeg ikke har utviklet meg særlig på 30 år. Jeg liker samme musikken som jeg gjorde på 80-tallet og før det, dessuten oppfører jeg meg likedan. Greit nok, Keith Richards er antagelig i omtrent samme klasse. Og da bryr jeg meg ikke videre om at mange av mine jevnaldrende går i operaen og alltid oppfører seg som de besteforeldrene de faktisk er.

Imidlertid brukte jeg lang tid på å fordøye dette og på å komme frem til at jeg er godt fornøyd med meg selv.

Så lang tid at kommunevalget må vente en dag eller to.