Splittet personlighet, eller kanskje noe annet?

I dag hadde jeg tenkt å fundere litt over det kommende kommunevalget. Men som alltid når jeg setter meg bak Mac'n, kaster jeg bort tiden på mye annet jeg finner på skjermen. Særlig er Facebook og Twitter medier som tar tid.

Ofte leder de meg til avisartikler og nettsteder der jeg faktisk lærer noe, og tiden jeg bruker kan forsvares med at de gir meg kunnskap og dannelse. Noen ganger blir jeg imidlertid fristet av diverse tester som skal fortelle noe om meg.

Jeg publiserer aldri resultatene, det er flaut å stå frem som en som bruker tiden på slikt tøys. Sannheten er imidlertid at jeg tar de fleste.

I dag tok jeg først og sjekket oppførselen min. Med hjelp av mine svar på en del spørsmål, fant testen følgende resutat:

Det kan jeg leve med. Ikke direkte barnslig, ikke direkte umoden, men like oppunder.

Så var det musikksmaken min som skulle fortelle hvor gammel jeg er.

Ikke så veldig feil, men veldig feil blir det i forhold til oppførselen min. 

Mest sannsynlig dreier dette seg om at jeg ikke har utviklet meg særlig på 30 år. Jeg liker samme musikken som jeg gjorde på 80-tallet og før det, dessuten oppfører jeg meg likedan. Greit nok, Keith Richards er antagelig i omtrent samme klasse. Og da bryr jeg meg ikke videre om at mange av mine jevnaldrende går i operaen og alltid oppfører seg som de besteforeldrene de faktisk er.

Imidlertid brukte jeg lang tid på å fordøye dette og på å komme frem til at jeg er godt fornøyd med meg selv.

Så lang tid at kommunevalget må vente en dag eller to.