søndag 5. februar 2017

Ingenting varer EVI(G)? Joda, på Lønset jobber noen med den saken

Jeg har ikke lenger behov for å ha siste modell ski. Ja, ikke siste modell av noe som helst egentlig. Allikevel vet jeg at jeg kommer til å kjøpe meg nye ski igjen. Dette fordi jeg faktisk sliter dem ut. Sålen får riper hinsides reparasjon, stålkanter brekker, bindingsfestet slites ut. Og da må jeg kjøpe nye. Foreldregenerasjonen min reparerte skiene, gjerne med blekkbot. Skiene var ikke like gode etterpå, men kunne brukes. Og både far og bestefar snakket om ski fra Peder Skruen på Lønset. De gikk altså ikke i butikken for å kjøpe ski, men oppsøkte han som laget dem.

Det skal jeg gjøre neste gang. I alle fall når topptur- eller alpinskiene må fornyes.

For vi har egen skimaker i Oppdal. På samme sted som Peder Skruen laget sine ski, har Endre Hals bygget sin egen skifabrikk. Og der Peder Skruen laget ski for oppdalinger og sunndalinger, lager Endre Hals ski som selges og brukes over hele verden. Og han følger tradisjonen til Peder Skruen; skiene lages ikke for å stå i butikken.


Og skimakeren på Lønset tenker. I et intervju med ham i lokalavisa OPP blir han en forkynner, og som med de fleste andre forkynnere; -du må være inne i samme tankebane på forhånd for å følge ham. Journalisten har hatt en utfordrende jobb med å feste tankene hans til papiret. Gode tanker, men vanskelig å følge for dem som har levd et liv der forbruk er nøkkelen til fremgang både på det personlige planet og for samfunnet.

Vi har i snart 50 år levd med at ingenting kan repareres. Bruk og kast og kjøp nytt. Når starteren på bilen gir opp, kjøper vi ny starter. Eller bilverkstedet setter inn ny starter. Å vikle opp igjen en starter, å reparere det som er ødelagt, er det bare noen få som kan. Og enda verre blir det etterhvert som robotene overtar for håndverkerkerne. Og når kragen på skjorta får hull av slitasjen skjeggstubbene forårsaker, kjøper vi ny skjorte. Å snu kragen eller sy på ny krage er det svært få som gjør. Det er dessuten blitt billigere å kjøpe ny.

Faksimile fra OPP
Endre Hals vil snu dette. Han vil lage ski som kan repareres og til slutt gjenvinnes. Han kaller skiene EVI. Og kanskje vil han etterhvert kunne tilføre en G i navnet slik at de heter EVIG. Og jeg kan kjøpe meg mitt siste par ski.
Holland&Holland hagler på rekke og rad.
Slike tanker er ikke nye. Visse deler av det britiske aristokratiet har tenkt slik lenge. De kjøpte seg noe som var håndlaget, reparerbart og dyrt. Slikt som en blazer i Harris Tweed til 10-15 tusen kroner, da hadde du blazer livet ut.
Eller ei hagle fra Holland&Holland, Purdey eller enda mer eksklusive håndverkere. Hagler som koster mer enn en familiebil, men går i arv i generasjoner.
 Eller når de skulle kjøpe seg bil, en Land Rover som ikke bare er reparerbar, men som må repareres.

Hva med en Bristol? Bristol er selve symbolet på denne aristokratiske tenkemåten. En Bristol koster mer enn en Jaguar, men mindre enn en Bentley. Den bruker mye bensin, og må repareres/vedlikeholdes, men varer evig. Og det finnes ingen forhandlere. Du må oppsøke et av to kontorer i England og ta det derfra. De kaster ikke bort penger på markedsføring og alt kan repareres.

 
En forfatter, Lars Mytting, har beskrevet dette i sine romaner. Både i "Svøm med dem som drukner" og "Hestekrefter" beskrives håndverk og å det å ta vare på ting, på en særdeles lesverdig måte.

Men som en start kan du lese reportasjene i Dagens Næringsliv om skimakeren på Lønset. Eller lese Randi Grethe Kalseth-Iversen sitt intervju med "forkynneren" i Opp-avisa. Dere som ikke er fra Oppdal kan kjøpe enkeltutgave for kr.30,-. Det er det verd.

"Ski produseres for å stå i butikk, og kastes etterpå. Folk i butikk står og venter på kunder, det er dårlig arbeidskraftutnyttelse". Sitat fra intervjuet.

Jeg skal kjøpe meg ett par ski til her i livet. De koster litt mer, men skal vare livet ut.

Ikke fordi jeg er så gammel, men fordi skiene varer EVI(G).




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar