Noen dager føler jeg for å si det nesten ingen andre sier.

Tirsdag var en slik dag. Jeg hadde god tid til å sortere tankene mine på turen frem og tilbake over Dovrefjell. Men jeg manglet litt mot, vilje og skrivelyst. I dag har jeg hatt god tid til å tenke videre ettersom jeg tok en av mine ensomme skiturer. Og når turen er av det enklere slaget kan jeg tenke både på turen opp og på turen ned.

Ola Borten Moe utløste en slags vrede hos meg. Hvorfor skulle denne i utgangspunktet stødige SP-politikeren igjen hente frem den gamle historien om Venstre-lederen i åkeren? Skal slike historier stadig hentes frem, er vi snart uten politikere i Norge. Jeg er bortimot et dydsmønster, men jeg hadde ikke overlevd som politiker lenger enn snøball i helvete om motstandere og presse hadde gravd i fortiden min. Slik jeg tror det er med de aller fleste.

På kvelden,  etter å ha fordøyd Borten Moes utspill på strekningen Oppdal-Dombås, så jeg "Utøya 22.juli" på bygdekinoen på Dovre. Bygdekino har jeg ikke vært på siden på 1970-tallet, men for denne filmen føltes det veldig riktig. Dovre Samfunnshus ga assosiasjoner til Folkets Hus selv om Dovre er en senterpartibastion av dimensjoner. Ukomfortable stablestoler var satt ut, vi ti som kom kunne velge plass på øverste hylle.

Vi var bare ti som møtte opp. Jeg vet hvem alle er, og ingen av de som burde vært der, var der. For det finns mange som absolutt burde møtt opp og sett filmen i stedet for å oppsøke ekkokamrene sine som forteller at det meste er galt her i landet, og at alt som går galt, skyldes Arbeiderpartiet.

Det uforklarlige hatet som rammer Arbeiderpartiet er det som utløste ugjerningen 22.juli 2011. Og terroristen var matet av disse ekkokamrene og den hatretorikken enkelte av dere stadig bruker i kommentarfeltene. Min påstand er at uten dere, ville dette aldri skjedd. ABB var foret med konspirasjonsteorier og hatretorikk fra dere. Jeg har lest deler av manifestet, og ABB har ikke funnet opp dette alene. Og enkelte av dere sier dere til og med enig med ham, men nesten alle passer på å ta avstand til handlingen. At jeg skriver nesten, er skremmende. For i kommentarfeltene dukker også de som hyller ham opp.

Tilsammen var det Fremskrittspartiet, frimureriet og kommentarfeltene som gav Ander Behring Brevik ideene sine.

I dagene etter 22.juli 2011, var det bred enighet om at ABB alene hadde skylda. Og ingen andre skulle lastes, ikke en gang bloggere som Fjordmann. En edel tanke som alle sluttet opp om, men i de nesten 7 årene som har gått har ingen, på grunn av dette "forliket", tatt et oppgjør med de kreftene som matet terroristen.

Jeg kan ikke huske å ha sett en ledende politiker fra Arbeiderpartiet bruke dette mot noen. Ikke en gang da de ble beskyldt for å dra 22.juli-kortet i forbindelse med mistilliten mot Listhaug, ble dette imøtegått. Aldri har noen ledende politikere klandret Fremskrittspartiet for tragedien.

Det gjør jeg i dag.

ABB var en periode medlem av Frp. Han nådde til og med litt lenger enn å være vanlig medlem. Ingen av de sentrale politikerne i Frp har disse holdningene til Arbeiderpartiet. Men i lokallagene er det mange av dem. Stadig dukker det opp de merkeligste utspill fra tillitsvalgte i lokallagene. Og Frp tar ikke tak i dette. De lar det passere. Og ledende politikere i partiet bruker sin kommunikasjonserfaring til å sørge for at disse utskuddene fortsatt stemmer på dem og hyller dem. 

Et oppgjør med dette bør Frp ta, og inntil det skjer bør Arbeiderpartiet bruke det mot dem for alt det er verd. Det er tydeligvis ikke, selv for dem i Frp som bekjenner seg til kristendommen, nok å "vende det annet kinn". De bare mater på, og da må det svares med samme mynt.

ABB var også frimurer. Lite er kjent om hva de driver med, men formålet er ganske kjent. 

Formålet er å fremme medlemmenes moralske sans ved etisk-religiøs oppdragelse, foruten å fremme forståelse og brodersinn mellom mennesker. Mislykka i tilfellet ABB kanskje?

Nå er det lov å mislykkes, men i manifestet kryr det av symbolbruk som godt kan komme fra frimurerne. Og de har vel aldri heller beklaget sin innflytelse over terroristen.

Jeg kjenner flere utmerkede menn som er frimurere, men denne saken vil de rett og slett ikke snakke om.

Absolutt alle, frimurere, Frp'ere, bloggere og profilerte kommentatorer på ytterste høyre fløy, legger alt ansvar på terroristen og hevder at alt han tenkte og sto for, var sugd av eget bryst. Det er ikke riktig. I likhet med alle oss andre, har han blitt påvirket av en lang rekke inntrykk fra andre. 

Og i manifestet og på bilder er det ikke vanskelig å se hvor inntrykkene kommer fra.

 Oppgjøret med disse kreftene er det nå på tide å ta.

Og jeg vurderer å sympatistemme Arbeiderpartiet.