Nei, mannlige politikere bør være verdige, knusktørre menn som skrider rundt i maktens korridorer der de totalt kjønnsløse utøver sitt embete. Slik ser det i hvert fall ut når man følger de politiske nyhetene om dagen.
Men jeg vet at virkeligheten ikke er slik. Virkeligheten er at de er mennesker akkurat som deg og meg. Heldigvis. Og de går på nachspiel.
I 2018 tror jeg ikke tekstmeldingen fra en ukjent politiker til Liv Signe Navarsete hadde blitt sendt. Førjulsvinteren 2017 endret en del adferd, det som vi kanskje trodde var moro og uskyldig, er ikke lenger det. Og folk lærer, også vi menn. Den adferden vi har i dag er tross alt ut fra normer som har kommet i løpet av 150000 år. Og de er nærmest universelle, selv om noen kulturer kanskje har havnet noen hundre år på etterskudd. Men også de kulturene vi ofte omtaler som middelalderske, kommer etter. Verden har blitt mindre, og normene brer seg hurtigere.
Men kanskje er det også slik at normer brer seg litt saktere i Trøndelag?
Saken med ti av de mest mektige Senterparti-politikerne i Trøndelag på nach-spiel i Åre er behørig kommentert av både kompetente og ikke fullt så kompetente kommentatorer. Men lite er skrevet og sagt om hva slags fest dette var.
Det eksisterer vel ikke tvil om at dette var et rølpelag. Bare menn, menn som har avstått fra sjekkemarkedet på utestedene og heller trukket sammen på ei hytte med kameratene sine. Slik er det faktisk ganske ofte med menn. De er grunnleggende trofaste mot den der hjemme, men de trenger å få luftet seg. Og de aller fleste jeg har truffet gjennom årene, har tydd til rølp for å få en form for utblåsning.
Rølp kan være så mangt, men når Senterpartiet var i Åre, regner jeg med det inneholdt omtale av poltiske motstandere i ordelag du ellers bare finner i de verste kommentarfeltene. Tabuordene satt sikkert løst, hvis det var tilgang til musikk kan det godt hende det var Guttelim eller Luxus Leverpostei som ledet en allsang med trykk på refrenget, rett og slett fordi refrenget var den eneste del av teksten de kunne. Antagelig forsøkte noen seg på å spille luftgitar og om noen slapp en fis ble den behørig applaudert. Og han som avleverte den var sikkert stolt som hane. Det skulle heller ikke forbause meg om de hadde pissekonurranser fra en eventuell balkong.
 |
| Meg selv på nachspiel. mett og oppblåst og full av bekymringer for neste dag, derfor med en pyntepils i hånden bare for å late som jeg var med. Og fordi det var damer tilstede, ble det lite rølp. Var antydning til #metoo her, #metoo the other way around forresten. |
Så gikk en på do. Tabben var å ikke ta med seg mobiltelefonen. Og han hadde i likhet med meg, ingen koder eller fingeravtrykksleser som kunne hindre andre å bruke telefonen. En eller annen skrev så en klanderverdig tekstmelding til Liv Signe Navarsete.
Det var ikke noe særlig pent gjort. En klassisk face-rape hadde vært bedre, da hadde bare eier av telefonen blitt skadelidende. Men jeg syns ikke det var veldig alvorlig heller. Her var det ingen av de klassiske #metoo-ingrediensene som stor aldersforskjell eller posisjon. Liv Signe hadde riktignok gått på et politisk nederlag, men det må faktisk politikere tåle. Om så den aktuelle maktkampem var av det skitnere slaget.
Meldingen var ikke pen, men den inneholdt ikke trusler. Der og da syntes sikkert karene i Åre dette var moro, men senere angret de sikkert. Og det gjør de helt sikkert i dag. Men det er noe med at det som skjer på nachspiel, helst skal forbli der.
Og går vi 20 år tilbake i tid, våknet vel mange av oss til de groveste billedmeldinger på telefonen. De yngste husker jo ikke dette, men en periode kunne du kjøpe billedmeldinger og animasjoner tilpasset den tids telefoner som var uten farger og bilder. Men animasjonene var tydelige nok. Og det hendte mer enn en gang at jeg ikke var særlig fornøyd med budskapet, men jeg kunne ikke drømme om å ta det videre. Men det var den gang, normene har forandret seg.
Hvis noe skal kritiseres i det offentlige rom her, må det være håndteringen i etterkant. Senterpartiet kunne sikkert frembrakt en unnskyldning fra den eller de skyldige i etterkant uten at dette ble en mediesak.
Jeg forsvarer overhode ikke Senterparti-gutta på nachspiel. Og jeg forsvarer heller ikke alle de nachspielene jeg har vært på. Men jeg vet slike rølpete nachspiel er ganske vanlig. For min egen del var jeg vel mest aktiv før mobiltelefonen og sosiale medier kom. Og det er jeg glad for. Men den gangen var jeg på nachspiel med all slags folk, gamle som unge, bønder, fiskere, leger, håndverkere, politi og røvere, ja til og med to ganger med prest. Og de hadde alle behov for den ventilen et slikt rølpete nachspiel er. Og det gikk over streken mer enn en gang.
Kanskje har jeg en tendens til å havne i dårlig selskap, men det tror jeg ikke. Og om selskapet kan kalles dårlig, ville jeg ikke byttet det ut.
Derfor reagerer jeg på den unisone fordømmelsen som rammer gutta fra Trøndelag. Vi er mange som ikke er bedre enn dem og som i samme setting kunne sendt en obskøn melding til Liv Signe.
Gi plass til debatt om politikk, ikke rør mer i gammelt grums. Så får vi prøve å tilpasse oss nye normer som best vi kan.
 |
Jeg har tidligere skrevet at jeg har vært redd Haakon Lie. Redselen var i form av overdreven respekt. For jeg var i 8 av 10 tilfeller enig med Haakon Lie.
Den jeg nå er livredd er jeg enig med i 9 av 10 tilfeller. Og hun er en av våre aller skarpeste politiske kommentatorer.
Jeg håper inderlig at Marie Simonsen ikke ved et uhell leser dette. Marie Simonsen har tatt plassen til Haakon Lie som den som hyppigst gir meg mareritt. Jeg vil aldri tørre å tale Marie midt i mot.
Eksponeringsterapi er jo en anerkjent måte å behandle angst.
Et skikkelig rølpete nachspiel med Marie Simonsen ville vært det ypperste for å behandle respekten og redselsen jeg føler overfor henne.
Og jeg tror faktisk vi begge hadde trivdes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar