Exit Knut Arild, takk for det du har gjort

Det har vært en nesten uvirkelig prosess det vi har vært vitne til med Krf den siste tiden og som fikk sitt klimaks i dag. Tilbake står to tapende grupperinger, Knut Arild og hans tilhengere samt partiet Frp.

Hvorfor Knut Arild står igjen som taper er ganske åpenbart, ikke fullt så klart er det at Frp tapte. Men om en tenker etter, bør det være klarere. Frp har svelget mange kameler for å være med i nåværende regjering, skal Krf med i regjeringen vil de måtte svelge ytterligere kameler. Hvordan de skal klare dobbeltkommunikasjonen med ett Frp på Stortinget og et annet i regjeringen, blir spennende å følge med på.

Det har vært en het debatt i kommentarfeltene og på sosiale medier rundt prosessen. Ikke uventet er det mye som dreier seg om at et lite parti kan bestemme så mye. Folk vil ikke ta inn over seg at det er flertallet som bestemmer, og at det når det er jevnt, uvegerlig blir de siate som avgjør hvem som får makta. Det er ikke de som bestemmer, men de bestemmer sammen med de andre som er på samme side.
Dessuten er det mange som skal oppheve sperregrensen. Men de vet ikke at den bare regulerer hvem som får utjevningsmandater. De tror at partier under sperregrensen ikke kommer inn på Stortinget i det hele tatt. Hvorfor er da Bjørnar Moxnæss og Une Bastholm der?
Og skal man først gjøre noe med sperregrensen, bør man vel også se på bestemmelsene som gjør at landareal har innvirkning på mandatfordelingen. Det er i dag dobbelt så mange stemmer bak en representant fra Oslo, som det er bak en fra Finnmark. Stortinget ville sett ganske annerledes ut hvis en stemme var en stemme uavhengig av adressen til den stemmeberettigede.

Så er det mange som snakker og skriver nedsettende om Knut Arild. Og ikke minst harselerer med ham.

Knut Arild fikk terningkast 5 som statsråd. Ikke verst!

Jeg tror Knut Arild er en av de dyktigste, mest hardtarbeidende, retorisk beste og kanskje den aller tøffeste politikeren på Stortinget i dag.

Det sier jeg ikke bare ut fra den tøffe prosessen han satte i gang for litt over en måned siden, men med bakgrunn i at jeg møtte ham da han var statsråd i Bondevik 2. Jeg hadde da en kort karriere som lobbyist i en sak der min side forøvrig nådde frem, noe jeg har angret på at jeg bidro til i ettertid, men det er en helt annen historie.
Saken var den at den ferske og bare 31 år gamle statsråden jaget byråkratene i departementet ut, da de prøvde å styre saken i den retning de selv ville. De måtte pent gå på gangen slik at Knut Arild fikk gjøre seg opp sin egen mening,
Jeg møtte også hans etterfølger, Helen Bjørnøy. Hun hadde jeg den største respekt for som menneske, men som statsråd var hun passiv. Hun lot byråkratene lede møtet, uten å bidra med så mye som et oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide var og er en tøffing. Selv om det ikke ligger tjukt utenpå den spinkle kroppen. Dessuten har han humor og talegaver langt utover det vanlige.

Jeg håper han fortsetter å være en ledende politiker. Det vil være synd om han blir borte etter en slik prinsippfast opptreden som han har hatt i denne saken.

Og så tror jeg han er et godt menneske. Det trengs det og.