fredag 1. mars 2019

Er Trond Giske den nye ulven?


Jeg syns ofte skillene i norsk politikk går vel så mye mellom by og land som mellom høyre- og venstresiden. Jevnlig utfordres jeg av venner i mer urbane strøk på mine og mine rurale venners meninger om mangt og meget. Særlig er det tre velvoksne, dannede menn bosatt i Oslo, som spiller ball med meg.Vi ser eller hører særlig på Dagsnytt 18, og innslagene derfra resulterer i meningsutvekslinger via SMS og Messenger.
Disse tre karene er, som meg, rund 60 år gamle. De har god utdanning, gode jobber, familie, barn og barnebarn. Alle tre tjener over en million i året, de stemmer Høyre, SV og Arbeiderpartiet.

Med andre ord er det bare alderen de har felles med meg.

Vi har imidlertid vært mye på bar sammen. Og vi er alle fire av typen som helst tar en øl til, før vi går alene hjem. Og jeg tror ingen av oss noensinne har blitt oppfattet som klengete på damer. Ingen av oss sto heller i fare for å få noen varsler under #metoo. Til tross for at vi alle har vært i posisjoner der skjevheter i alder og posisjon, kunne gitt muligheter i den retning.

Mine te venner stiller seg ofte undrende til holdningene de tror er rådende på bygda. Selv om de er smarte nok til å se at det er karikert, tror de det er et snev av sannhet i måten bygda blir fremstilt i den svenske filmen Jägerne. Og de syntes humoren i første episode av Strømmeland var en kostelig forklaring på hvorfor utkantene sliter med å få tilflytting. Og hvorfor mange flytter ut.
Strømmeland
Nyheter blir ofte til et ordskifte oss imellom. Og da det var en stor sak med ordføreren i Vågå, ledet dette til at kulturforskjellene mellom by og land virkelig ble satt på kartet.
Da #metoo herjet nyhetsbilde for et års tid siden, fikk jeg en ettermiddag melding fra en av disse tre: DAX18. Dette betyr at vi alle må se dette, for så senere å bli med på et ordskifte litt senere på kvelden.
Og på DAX18 denne dagen, satt det en kvinnelig ordfører fra Senterpartiet og ba sine medsøstre om å ta seg sammen. Hun gjorde rett og slett narr av alle varslerne til mine venners måpende forbauselse. Og at hun til og med var fra et parti som ikke var rammet av #metoo, var smått utrolig for mine venner. Da kunne jeg i ordskiftet blant annet forklare at en kvinnelig sambygding av denne ordføreren, en gang hadde klaget over at jeg hadde tafset for lite på henne. Det hører med til historien at sistnevnte dame var akkurat så mye yngre enn meg, at jeg ville blitt stemplet som "en gammel gris" om andre hadde sett at jeg tafset på henne.

Og da kommer vi til Trond Giske. Nevnte ordfører gikk nemlig sist uke ut og bagatelliserte de nyeste varslene rundt Trond Giske. Og vi tok opp igjen diskusjonen. 

Og vi fortsatte vår drodling over emnet da nok en kvinnelig ordfører i mitt nærområde, denne gangen fra Arbeiderpartiet, gikk høyt ut i radien og forsvarte Trond Giske.

Vi er alle fire enige om at det Trond Giske gjorde på videoen, ikke er alvorlig. Men vi er også enig om at det for en med hans historie, er uforenlig med å bygge tillit. Og selv om ingen av oss ville mistet jobben med en tilsvarende handling på fritiden, ville vi helt klart blitt stemplet. Stemplet som "gamle griser" av våre omgivelser ville vi mistet noe av den tilliten vi har i våre omgivelser.

Og plutselig dukket tanken opp, Kanskje Trond Giske blir den neste ulven?
Ulven ut til fordel for Trond Giske som symbol fro distriktene?




Vi har diskutert mye ulv og andre rovdyr. Og vi er ganske så enige om at den betente debatten rundt ulven, først og fremst er en diskusjon mellom by og land. Og dette ser mange. Kanskje er det derfor debatten har stilnet litt utenfor de mest fundamentalistiske miljøer av rovdyrvenner, jegere og sauebønder? Ulven har kanskje mistet litt av sin samlende kraft på landsbygd. Og Senterpartiet føler seg så trygt forankret som Norges tredje største parti, at det er best å la ulven være litt i fred før de skal svelge kameler i regjering med SV og Ap?

Trond Giske er en strateg. Han har jobbet mye i det stille på små samfunnshus og arbeidertun rundt omkring i Trøndelag. Sakte, men sikkert har han i løpet av året bygget en base i de rurale deler av et samlet Trøndelag. Et miljø fjernt fra det elitistiske, lattedrikkende, kollektivreisende miljøet i hovedstaden. Det er med traktekaffe på termokanne og gjærbakst tillit og folkelighet bygges. Og han lyktes.

Men da kan han ikke opptre slik som enkelte andre menn jeg kjenner godt. For alle vi fire som har hyppige ordskifter har felles venner som litt utpå kvelden blir høye, mørke, pene og rike. Og i våre øyne patetiske. Og i den yngre generasjons øyne rett og slett "gamle griser". Og disse karene har det ryktet. Deres koner stoler ikke på dem og deres barn skammer seg over dem. Og de bygger ikke tillit som trengs i andre sammenhenger. Selv om ingen av dem noen gang har gjort noe som rammes av loven.

I de store byene forstår de dette. Men de undervurderer den samlende kraften en kjent politiker kan ha på landsbygda. Vi som knapt har sett en kjendis annet enn på TV, lar oss lett blende til å tro blindt på kejnte personer uavhengig av om de har folkeskikk eller ikke. 

Tiden vil vise, men jeg tror ikke Trond Giske tar hensyn. Ulven er nok en hensynsfull skapning i forhold til ham. Og vi har garantert ikke hørt det siste fra ham. Og jeg håper vi får høre mer fra mine kvinnelige ordførervenner også.

Men la oss slippe å diskutere Trond Giske når vi egentlig skal diskutere hvordan by og land igjen kan gå hand i hand.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar