Fremtidens politiske samarbeidspartnere har funnet hverandre på Oppdal, tror jeg

Årets kommunevalg i Oppdal har i etterkant ført til stor aktivitet i kommentarfelt og på sosiale medier. Bakgrunnen er et valgresultat som lett lar seg forklare, og påfølgende forhandlinger og mangel på forhandlinger. Resultatet av prosessen ble til slutt at de to partiene som ligner mest på hverandre, gikk i samarbeid sammen med 5%-partiet Krf. Ap og Høyre sitter altså med makten sammen med Krf.

Ligner mest på hverandre? Er ikke Høyre og Arbeiderpartiet selve bastionene i henholdsvis blå og rød blokk? Var ikke Kåre og Gro bitre motstandere politisk?

Dyktige lokalpolitikere som skal samarbeide for Oppdals beste i denne faksimilen fra lokalavisa Opdalingen.

Det partiene Høyre og Ap har felles, er en grunnleggende tro på at fortsatt vekst er det eneste saliggjørende. Ap uttalte for noen år siden at det private forbruket, det som er basisen i gammeldags økonomisk tenkning, skal tredobles frem mot 2050. Høyre er litt mer forsiktig, hovedsaklig fordi de er tilhenger av en litt annen fordelingspolitikk enn sine tidligere erkemotstandere.

Begge vil ha vekst nesten for enhver pris. Nye arbeidsplasser, ytterligere verdiskapning, flere innbyggere i bygder og byer, ta alle tilgjengelige ressurser i bruk. Hadde de på Oppdal byttet ut Krf med Senterpartiet, ville det blitt en perfekt koalisjon for fremtiden. En koalisjon 2 av 3 nordmenn omfavner fordi vi alle blir tiltrukket av løgnen om at evig vekst er det eneste saliggjørende. Og på kort sikt er det fullt forståelig. Hvem ønsker seg ikke flere feriereiser, finere hus, dyrere bil og  generelt mer penger mellom hendene?

Det er altså en bortimot perfekt allianse for de nærmeste årene vi ser er dannet på Oppdal. Her kan partiene fokusere på det som betyr noe for dem og 2/3 av befolkningen forøvrig, vekst, befolkningsøkning og verdiskapning. Elle for å si det rett ut; tjene penger både for arbeidstakere og bedrifter. Litt uenighet er det mellom Ap og Høyre om hvem av de to gruppene som skal ha mest, men det er små kameler i forhold til de kamelene som kanskje må svelges i samarbeid med andre. Ikke har de med seg de misfornøyde fra Frp, de slipper å tenke like grønt som Venstre vil, og ikke minst trenger de ikke å tenke på Senterpartiets versjon av grønn politikk. Selv om Senterpartiet på mange måter er et mer hensynsløst næringsparti enn Krf, passer de antagelig ikke like godt lokalt som det et moderat Krf gjør.

Imidlertid ser jeg at en av Høyrerepresentantene i skrivende stund melder seg ut av koalisjonen. Vedkommende henger altså igjen i den gamle blokktenkningen. En blokktenkning som står for fall. I fremtiden vil striden stå mellom den tradisjonelle økonomiske politikken i skjæringspunktet mellom sosialøkonomene i Ap og bedriftsøkonomene i Høyre, og de partiene som er på gli mot et annet økonomisk tenkesett. De har litt forskjellig innfallsvinkel til dette, men Rødt, SV, Venstre og MDG er på vei mot å revolusjonere blokkdannelsene i politikken.

I kommunestyrene kan mye skje. I Odda samarbeider Ap med Rødt og Demokratene. De fleste lokalpolitikere tenker på bygdas beste. Ved forrige valg dekket jeg en debatt for lokalavisen i en nabokommune. Det var rørende å høre hvor enige de var om absolutt alt. Frps representant i debatten uttalte til og med at han var enig i partiets nasjonale politikk, men at den ikke passet lokalt. Der var det den etablerte praksisen som skulle videreføres.

Men på Oppdal ser det ut til at tradisjonell blokkdannelse står for fall. Slik den gjør det i flere kommunestyrer rundt omkring. Det er fremtidsrettet og riktig av dem.

Tror jeg! 

Det er mange nok i kommentarfeltene som vet.