Hvorfor er dere så mistenksomme og redde på Dombås?

VH 40297
Liten, grå Lexus som ikke hører til her. Kjører rundt og rekognoserer. Observert både utenfor skolen og barnehagen. Også sett i industriområdet.
Pass på !!!

Omtrent denne meldingen ville blitt publisert på Facebook om jeg ikke hadde vært kjent for mange på Dombås. Fulgt av kommentarer om at dette er en tyv, en pedofil, en banditt. Og det hadde haglet med likes og delinger.

Mine Facebook-venner som bor på små steder, bor på Oppdal, Dombås, i Lakselv og Skaun. Det er de stedene hvor jeg har et såpass antall FB-venner at jeg kan sammenligne.

Og dere på Dombås utmerker dere med å spre beskyldninger rettet mot lett identifiserbare kjøretøyer.  

Såvidt jeg vet, har dere et helt utmerket politi- og lensmannskontor der. Det er faktisk dem som skal varsles om det er mistanke om klanderverdige forhold. Ikke spre mistanke på sosiale medier.

I en sånn satt jeg. Med legitim last bak

For en stund tilbake passerte jeg Dombås i en 3-seters varebil sammen med to andre karer. Jeg visste da at jeg var utsatt for disse lokale varslerne. Og passerte uten å stoppe.

Neste gang skal jeg sette meg i midten, dra på meg en caps slik at jeg ikke er umiddelbart gjenkjennelig, og kjøre en runde i tettbebyggelsen. Det er faktisk fullt tillatt. Og ingenting å være redd for.

Men blir bilen, med reg.nr og det hele, spredd på sosiale medier som suspekt, da anmelder jeg det.

Og finner dere min opptreden suspekt, anmeld meg til politiet.

Ferdig snakka!

Påske, dårlig vær og folkeopplysning som utgikk. Jeg er fortsatt ingen computer.

Med så tidlig påske som det er i år, lå alt til rette for en påske med fint vintervær, mye snø og godt skiføre. Men den gang ei, palmehelga på Oppdal har vært grå, trist og delvis vindfull. Og da snakker jeg naturligvis om vindfull ute i fjellet og i skibakkene. Den lille snøen som har kommet, er best egnet til å bygge snømann med og alle faktorer tilsammen gjør at en som kan gå mye på ski ellers, parkerer dem.

I stedet har jeg tenkt litt på dette med påskens plassering på kalenderen. Det er nemlig noe jeg aldri har satt meg inn i. Og å lære seg enda mere som jeg ikke har bruk for, er akkurat meg. Jeg samler på kunnskap jeg ikke trenger.

Og jeg kan bli en computer. For det kalles de som er i stand til å regne ut påsketidspunktet. Og har senere gitt navnet til den innretningen jeg nå skriver på.

1.påskedag kommer første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det er den vanlige definisjonen, en definisjon jeg har kunnet dra frem i diskusjoner og stort sett stoppe den.
Hvis det ikke er kverulanter, fintenkere, astronomer, teologer eller geografer tilstede.

Fordi vårjevndøgn varierer astronomisk, det vil også ha betydning hvor man befinner seg i forhold til datolinjen og hvordan månens bane er.

Derfor bestemmes ikke påsken etter astronomisk vårjevndøgn, men etter en fast dato, og nå blir det bare verre. For i år 325 e.kr ble det bestemt at påsken er den søndagen som følger den fjortende dagen til den månen som oppnår denne alderen på den 21.mars eller umiddelbart etter. Usj... Der forsvant nesten drømmen om å bli en computer.

Evigvarende månekalender.

For å regne uten å ta hensyn til den astronomiske månen må jeg ha en "evigvarende månekalender" som går ut fra en tenkt middelmåne, også kjent som den eklestiske månen.

I tillegg er det to formler, vi har nemlig en juliansk påskeformel og en gregoriansk påskeformel. Og hvilken vi egentlig bruker i Norge er jeg faktisk ikke sikker på, for jeg ga opp presentert for denne formelen:

Når det attpåtil er haker med å bruke excel regneark, gir jeg opp å bli computer. Jeg kan altså ikke
bruke en Mac eller en PC for å bli computer.
Men jeg er nesten sikker på at vi bruker gregoriansk påskeformel.

Og for å bli en ekte computer må jeg i tillegg til vår egen påske, kunne beregne den ortodokse påsken. Første påskedag i den ortodokse kirken er i år 1.mai. Senere enn det er mulig at vår påske kan komme. Vi kan nemlig senest feire 1.påskedag 25.april.

Dette ble så vanskelig etterhvert, at jeg gir opp. Og håper på bedre vær så jeg får tatt meg en skitur.

Jeg er ikke god på ski heller, men i forhold til å være computer, er jeg en ener.

Og jeg forstår at prestene trenger lang utdanning.

Hvor stusslig og patetisk er det mulig å bli?

Jeg er nærmere 60 enn 50 år gammel. Gammel til sinns, gammel i bevegelsene og med grått hår ved ørene. Klærne er gammelmodige, kroppen småkorpulent og med tydelige tegn på slitasje.

Og så tror jeg selv at jeg glimter til innimellom.

Jeg har vært sent ute og bevisst holdt igjen med å tilegne meg og ta i bruk ny teknologi, og til å se nytten av dette. Jeg tok knapt i en datamaskin før i 1989, jeg kjøpte meg ikke mobiltelefon før i 1993.
SMS tok jeg ikke i bruk før i 1999 etter å ha måttet få opplæring av en dame som var ivrigere på nye oppfinnelser enn meg. Facebook var jeg motstander av inntil en bekjent lånte PC'n min og opprettet profil uten mitt vitende. Og Instagram var jeg ikke på før i fjor. Ja, jeg skriver denne bloggen og har gjort det i tre år, men det er mer et utslag av at jeg er en mislykket skribent som ikke får publisert noe på annen måte.

Men i dag fant jeg ut at jeg har nådd en ny bunn i forsøket på å henge med. For det er det jeg forsøker; å henge med. Litt i samme gate som de som begynner å trene, de som kjøper motorsykkel, de som finner seg dame fra en annen generasjon.

Jeg har en stund brukt såkalte Emoji.

Og jeg har til og med irritert meg over at de ikke er å finne på Mac'n slik at jeg kan krydre tekstene mine med dem.

Enda mer skremmende er lista som kommer opp over de mest brukte. Jeg ler så jeg griner, jeg driter og blåser hjerter mens jeg spiller fiolin og spiser pommes frites. Håper ikke psykologen min ser dette, og om hun gjør det, at psykiateren min har en lynkur.

På en måte er jeg tilbake til der mine forfedre var for 10 000 år siden. I mangel på skriftspråk risset de inn eller malte reinsdyr og andre ting de interesserte seg for i stein og på veggene i hulene sine.

Hva blir det neste? Jeg holder igjen når det gjelder Snapchat. Poenget med denne tjenesten har jeg ikke forstått. Jeg er en såvidt åpen person at bilder som bare kan betraktes i noen sekunder er uinteressante. Alt jeg deler via internett, deler jeg med alle til evig tid. Dessuten er det komplisert å bruke. Ikke teknologisk, men det betyr som regel å lete etter briller og etablere fullt fokus for noen sekunder. Begge deler er utfordrende.

Men jeg er på Snapchat. Satt opp av samme dame som i sin tid lærte med å sende tekstmeldinger. Så jeg har gode muligheter til å bli end mer patetisk.

Eller kanskje jeg skulle ringe til noen? Eller enda bedre; besøke noen?

Vel... Er du på Snapchat så forstår du bokstavene under. Ikke forstyrr meg unødig.

iamarner