Mosegrodde, misfornøyde menn og naive ungjenter

Jeg er mosegrodd og misfornøyd i enkeltes øyne. For i en kronikk på NRK Ytring blir det hevdet at slike som meg, og særlig de som i motsetning til meg har en profil fra tidligere å flyte på, ytrer oss om alt mulig og får for stor plass. Dem det da er snakk om, er karer som Hans Wilhelm Steinfeld, Kjetil Rollness, Ole Paus og sikkert også Per Fuggeli og Kåre Willoch.

For skal vi følge tankegangen til enkelte unge damer, så har ikke vi menn som har passert middagshøyden noe med å spre våre mosegrodde og misfornøyde meninger. Typisk for motytringene fra den kanten er at de bare karakteriserer min generasjon i negative vendinger uten å argumentere mot oss.

Tilsvarende opplever også de unge damene. De blir kalt naive, men får også slengt til seg kommentarer som er langt over grensen for hva som er normal folkeskikk. Å ønske en ung jente gjengvoldtatt fordi hun ikke har samme oppfatning som deg, er en form for retorikk som er forkastelig. Men kommentarfeltet flommer over av slike og det som er enda verre. Og de som kommenterer er ikke lenger anonyme, de står frem med fullt navn.

Det at debattens mørke kjellere ikke lenger er befolket av anonyme troll, er en forverring. I manges øyne er det nå legitimt å bruke skjellsord og trusler overfor enhver som ikke har samme oppfatning som en selv.

Å føre en debatt uten å bruke negative karakteristikker av sine motdebattanter, ser ut til å ha gått i glemmeboka. Jeg har ikke opplevd så mye av det, men opplever innimellom å bli kalt uvitende, dum, hjernedød, foræder o.l. Uten at vedkommende som ytrer dette i det hele tatt har belegg for å vite noe om det. Allikevel føler jeg noen ganger dette som sårende. Og når jeg gjør det, skal det ikke mye fantasi til for å forestille seg hvordan en eller ei som kunne vært barnebarnet mitt føler det.

Og det er så fort gjort å glemme seg. Det blir naturlig å debattere på denne måten. Jeg har sikkert gjort det selv. Og en av de unge stemmene som nå er på vei inn i samfunnsdebatten, og som har vært elev hos meg, går i fella i sitt innlegg på Si ;D i Aftenposten. Og det i et innlegg som går på omtrent akkurat det samme som jeg tar opp her. Hun kaller oss gretne voksne som er lei av livet.

Synd, for jeg er enig i 95% av det Jenny skriver i denne saken og i andre saker hun er opptatt av. Og jeg er stolt over at tidligere elever viser engasjement, selv om jeg ikke har påvirket engasjementet selv. Det rekker jeg ikke på den lille uka de er hos meg.

Det er faktisk ok å være naiv. Og det er ok å ha levd et liv og mistet noen illusjoner. La oss alle få lov til å ha en stemme, men la oss oppføre oss pent mot hverandre. Diskutér sak og vær venner både under og etter debatten. Jeg har venner jeg både er enig med og rykende uenig med.

La oss prøve! Kanskje er jeg mosegrodd, men misfornøyd er jeg sjelden.