Det er noe bra med Donald Trump

Den nylig innsatte presidenten i USA, Donald Trump, får mye motbør. Og jeg er også en av dem som sterkt tviler på at han er rett mann for kanskje verdens viktigste embete. Men jeg må likevel gi ham litt kred for at han vil gjøre valget i Norge neste høst litt lettere for meg.

Dessuten håper jeg mine positive ord om ham kan gjøre at CIA blir mindre interessert i meg.

Saken er nemlig den at det hver tredje time etter innsettelsen av Trump, har vært 29 lesere fra USA innom bloggen min. Helt regelmessig kommer de, 29 sidevisninger. Og de kommer uavhengig av om jeg skriver noe eller ikke. Normalt har jeg ca 400 sidevisninger de dagene jeg skriver innlegg, deretter faller de til mellom 20 og 50 pr dag. Dette må skyldes CIA.

Eller er jeg kanskje like paranoid som Jarle er i sitt forhold til politiet?

 Tilbake til Trump.

Jeg har fulgt litt med norske politikeres reaksjoner etter valget. Og prosessen med polarisering i politikken har skutt fart. Enkelte ting jeg har trodd, har blitt mer synlig og tydelig. Og både høyre- og venstresiden angriper sentrum i en grad som gjør at sentrum i form av Venstre og Krf er på vikende front. Mens Senterpartiet har forstått hvor vinden blåser.

Jeg har sett lokale politikere fra Senterpartiet som uttrykker stor forståelse for at Trump ble valgt. Og som hyller ham på hans standpunkter til proteksjonisme, den såkalte eliten og distriktspolitikken. Og når han nå sier opp handelsavtaler som ikke favoriserer USA, er Sp og Trump helt på linje. Jfr vårt importvern på landbruksprodukter og manglende forståelse for andre lands tollbarrierer på norsk laks. Ut av EØS og skrinlegg TTIPP.

Og jeg har observert forholdvis profilerte Høyre-politikere som uttaler seg som de reneste sosialdemokrater. De er mot skattelettelsene til rikfolk i USA, bekymret for miljøprofilen til Trump og bekymret for økende proteksjonisme og mangel på internasjonal solidaritet.

Hvis Frp og Sp gjør et brakvalg til høsten, noe som er sannsynlig, kan de fort tilsammen få mer enn 35% av stemmene. Og da er de sammen et regjeringsalternativ dersom Sp er villig til å svelge kamelen det tross alt fortsatt er å samarbeide med Frp.

Det kan bli vanskelig for andre partier å oppnå tilsvarende oppslutning.

Høyre og Arbeiderpartiet er mer lik hverandre enn de selv noen gang vil innrømme. Imidlertid tror jeg en koalisjon mellom de to ville blitt den mest stabile regjeringen vi har hatt i nyere tid. Og de vil ha flertall i Stortinget og derved kunne regjere mye lettere enn de mindretallsregjeringene vi har vendt oss til.

Partiene til venstre for Arbeiderpartiet klarer ikke å få til en felles plattform selv om de kunne blitt en maktfaktor sammen med MDG. Rødt under Bjørnar Moxness har blitt et fornuftig parti, men sliter med imagen fra AKP(m-l). SV er mest opptatt av å vise distanse til Rødt og Ap, mens MDG opplever styringsslitasje etter å fa sittet i byråd i Oslo.

Det blir neppe slik at vi får nye og overraskende koalisjoner.
Men Trump har åpnet mine øyne. Polarisering og skjerpet retorikk vil være hverdagen i valgkampen. Og kortsiktige løsninger.

Tiden vil vise, jeg vet ikke i dag hvem som får min stemme.