Jeg er glad i unge kvinner, jo yngre jo bedre

Når en kar på nesten 60 uttaler dette, faller det sjelden i god jord. Men nå er ikke overskriften ment på den måten enkelte tror. Enkelte vil antagelig mene at det er verre den måten jeg er glad i dem på.

Slik er jeg ikke

Jeg er glad i det at en del unge damer har holdninger de tør stå for. Og at mange av dem fronter standpunkter som er vanskelig å svelge for min generasjon kvinner og menn. Min generasjon definerer jeg da som alle over 40, alle vi som i tiden etter 2.verdenskrig har lagt premissene for hvor vi er nå, og som fortsatt er de mest innflytelsesrike premissleverandører. Vi blir imidlertid stadig pustet i nakken av de unge. Og mange av dem er unge damer.

Min generasjon takler dette dårlig. Særlig dårlig takler vi det, vi som sitter ved tastaturet. Skjellsordene, hersketeknikkene og sjikanøse uttalelser hagler, vi klarer ikke ta dem på sak, men må angripe personen, det postes på sosiale medier og ekkokammeret liker og deler. Men de unge damene står like oppreist uten å bryte sammen av at det sitter en grånende kar på Oppdal, på Lesja, i Dovre eller på Frogner å spyr ut av seg slikt som vi ikke ønsker at barn skal si om hverandre.

For en del år tilbake hadde jeg et håp om at Mette Hanekamhaug kunne friske opp FRP. Så skjedde ikke, hun fikk en periode på tinget, men er nå redusert til en blogger med svakere argumentasjon og mindre påvirkningskraft enn undertegnede.

Hadia Tadjik har jeg tidligere beskrevet som et politisk talent alle partier ville ønsket velkommen. Og hun er fortsatt på vei fremover tiltross for at hun snakker nynorsk, er muslim, ikke etnisk norsk og ung kvinne. Kombinasjonen gir et nesten umulig utgangspunkt, men Hadia har greid det. Selv om det ikke akkurat har manglet på motstand fra oss i kommentarfeltet. Nå er ikke Hadia så veldig kontroversiell i sine meninger. De er godt polert innenfor AP's trygge rammer. Men med hennes utgangspunkt blir hun lett å angripe som person for alle som ikke evner å forstå sak.
Jeg er glad i Hadia.

Lan Marie Nguyen Berg har kommet som en vind. Med like dårlig utgangspunkt som Hadia, har hun tatt lokalpolitiske avgjørelser i Oslo som i kommentarfeltene ser ut til å true livskvaliteten til min generasjon på Dovreskogen, Lesjaverk og Lønset. Og maken til ordbruk har jeg knapt hørt fra unger i affekt.

Men Lan tør å ta upopulære valg.Fordi hun ser at dette er nødvendig. Og mine venner på Oslo Vest, som det faktisk angår at de ikke fritt kan kjøre dieselbilen sin, hyller henne som modig og løsningsorientert.
Jeg er veldig glad i Lan.

Apell foran Stortinget med jenter midt i tenårene i spissen!

Aller mest glad er jeg i de yngste unge kvinner jeg kjenner og som har engasjert seg de siste par årene. Det er tidligere elever av meg, men jeg har elevene i så kort tid at jeg har null påvirkning. Det gir meg imidlertid en mulighet til å følge med dem litt, og jeg imponeres. De engasjerer seg for flyktninger og asylsøkere, er aktive i Natur og Ungdom og skriver innlegg til Aftenpostens Si;D. Les dette!

Jeg er sikker på at vi kommer til og høre mye fra Hadia, Lan, Jenny og Ramiza i fremtiden. Vi har lett for å avfeie dem som naive, men at de er uenige med oss gretne, voksne er ikke det samme som å være naiv. Det er heller ikke naivt å forstå at fremtiden avhenger av noen valg som kanskje er litt ubehagelige for meg og min generasjon. Disse valgene er i mine øyne nødvendige. Innimellom kan jeg også føle på at det de hevder grenser til naivitet, men for det aller meste er jeg enig med dem. Kanskje er jeg også naiv, men ikke bruk det som argument eller hersketeknikk overfor meg. Da blottlegger du bare at du er rammet av følelser, først og fremst egoistiske følelser, fremfor fakta.

Så stå på videre, vi er flere godt voksne enn dere tror som heier på dere. 

Men hvor er guttene?