Kantkorn???

Jada, jeg er mer opptatt av snø enn de fleste. Faktisk tenker jeg vel på snø hver eneste dag i året. Og jeg er i kontakt med snø hver eneste måned året rundt.
Dessuten påberoper jeg meg en viss kunnskap om emnet. Kunnskapen er bred og ikke spisset mot noen særskilt del av dette store emnet.
Jeg kan såpass om snø at jeg kan smøre ski for all slags føre, men jeg kan ikke nok til at noen vil vinne olympisk gull med ski som jeg har vokset og glidet.
Jeg vet en del om produksjon av kunstsnø. Dessuten har jeg tilegnet meg kunnskap om lagring av snø for å lage tidlige langrennsløyper. Og jeg vet litt om hvordan hele prosessen med snøproduksjon og lagring kan foregå på en energi-, miljø- og klimamessig bra måte. Mange er imidlertid større eksperter enn meg på dette feltet også.
Dessuten vet jeg mye om hvordan snø forandrer seg fra de lette snøstjernene de er når faller i kaldt, vindstille vær og til de smelter utpå våren og blir til vann. Vind, temperatur i luften, temperatur i bakken under snøen og ikke minst tiden er faktorer som spiller inn.

Og jeg kan til en viss grad vurdere skredfare. Nok til at jeg selv kan velge rute å ferdes i, men ikke nok til at jeg vil ta på meg å føre grupper av skiløpere i skredterreng på forhøyet faregrad.

Men jeg sliter med terminologien, bruken av ord.

Jeg har omsider lært meg at all løs snø, uansett dybde, heter pudder. I fjor skrev jeg bortimot harmdirrende om temaet i dette blogginnlegget. I år kan jeg høre folk si pudder uten at det koker innvendig. Kanskje tar jeg selv i bruk ordet neste vinter? Gud forby...

I år opplever vi en inngang til påsken med faregrad 3 og 4 over det ganske land. Og antageligvis fortsetter det gjennom hele påsken skal en tro værvarslet.
Heldigvis har vi hittil ikke opplevd ulykker. Min newsfeed i sosiale medier flommer over av advarsler, og hjemlige fjellsider som er bratte nok til at det kan gå skred, ser jomfruelige ut. Ingen har kjørt på ski ned der, noe som garantert skyldes at varslene virker avskrekkende.

Og folk sender inn observasjoner av hendelser og rapportere ivrig hvordan de analyserer snøprofilene de graver.

Og alle finner kantkorn. KANTKORN!

På gamle skismøringsbokser kunne det stå finkornet snø og grovkornet snø. Og at snøen ble grovkornet var og er en naturlig prosess der påvirkning av sola og ikke minst varme fra bakken som stiger opp i snølagene,

Men her er det noe jeg ikke har fått med meg. Nå kalles finkornet snø, grovkornet snø, sukkersnø, sløsj, overflaterim og firn alle for kantkorn.

Er dette ordet i vanlig bruk blant andre enn skredeksperter og deres hale av wannabe skredeksperter?

Er det bare jeg som henger etter og en stund trodde dette var et navn på en spesifikk type snø som befant seg dypt nede i snølagene og som forårsaket større fare for skred enn de andre typene grovkornet snø?

Ikke vet jeg, kanskje noen opplyser meg etterhvert.

Neste år sier jeg kanskje også kantkorn og pudder. 

Gud forby, men verre ting kan skje.

Jeg kunne gjort som dovringene og kalt alt det hvite for sjogg.