Jeg er priviligert, men misfornøyd

Det forundrer meg veldig hvorfor vi er så misfornøyde i dette landet som flommer over av melk og honning, eller rettere sagt penger og muligheter.

Nå forstår jeg imidlertid litt mer av det.

Silke bildet er jeg ikke glad i når jeg får dem på Facebook-veggen. Selv om jeg kan være glad i den som legger det ut.

Årsaken til dette er alle ferieoppdateringene på sosiale nettverk. Mine venner overgår hverandre i eksotiske reisebrev, fancy drinker, kald øl, fine viner, høye temperaturer og ikke minst alle disse bildene av nakne lår, legger og tær. Andre igjen er på fantastiske kulturopplevelser, spektakulære seilturer, fjellturer eller rett og slett cruise. Og livet ser aldeles utmerket ut, selv om jeg vet at de samme vennene snart er tilbake med alt som er galt og som de ikke har skyld i selv. Slikt som skattenivået, matvareprisene, drivstoffprisene, helsevesenet og ikke minst skolen og lærerne.

Heller ikke dette er jeg så glad for å se.

Og det forstår jeg altså nå. For jeg sitter i solveggen på Oppdal, det er nærmere 30 grader og jeg har bar overkropp som jeg naturligvis ikke er særlig fornøyd med, fluene surrer, skjermen på Mac'n er vanskelig å lese i sollyset, ikke en strand eller vannpytt å se med unntak av min mors kunstige lille fossefall. Mine bare legger og tær egner seg slett ikke på Facebook, og jeg har  ikke engang antydning til dagen derpå har.  Og når jeg går inn på facebook bugner det av fornøyde venner, mens de jeg vet er i arbeid eller de som ikke har råd til dyre ferieturer, de som sliter med helsa osv, de glimrer med sitt fravær.

Kanskje har de det akkurat slik som meg? Litt misfornøyd med tingenes tilsatnd er ihvertfall jeg i dag.

Dette til tross for at jeg bare siste halvåret har opplevd flere fantastiske ting enn mine besteforeldre tilsammen gjorde på et helt liv. Dessuten har jeg lenger ferie enn de fleste.

En misfornøyd blogger slik Mac'n ser ham i dag. Og en anti rosablogger som er i ferd med å bli rosa.

Jeg har vært fire turer i utlandet, spist snegler i Provence, drukket øl i Praha, sett geysirer og varme kilder på Island og sett de enorme sosiale forskjellene i Bucuresti. Jeg har vært på fjellturer på ski og på bena, alene og sammen med andre, vært på konsert med både Rolling Stones og Metallica. Og selskapet jeg har reist sammen med er variert og strålende. For jeg har både vært på guttetur, jentetur, pensjonisttur og alenetur. Og for øyeblikket har jeg ikke mindre enn tre konkrete forslag til å være med på nye opplevelser i inn- og utland.
Allikevel er det vanskelig akkurat her og nå å ikke være misfornøyd med slik jeg har det akkurat nå.

Det forundrer meg ikke at debatten om hvordan skolestarten skal håndtere ungenes ferieopplevelser har blusset opp. Når andres opplevelser gjør sånn inntrykk på meg, som tross alt har opplevd veldig mye, forundrer det meg at ikke dette har blitt tatt skikkelig tak i før. Og de som mener at ungene har godt av en trøkk i trynet, som en annen og mer rosa blogger enn meg uttalte, mangler empati. Og innimellom lurer jeg på om lærerne som initierer slike "fortell om ferien" opplegg også mangler evnen til å sette seg i ungenes sted.

Men de fleste plages ikke slik som jeg gjør. Heldigvis er de fleste så opptatt med seg og sitt at de knapt reistrerer hva som skjer Og folk blir oppfordret til å kose seg, og de får høre at de fortjener det i kommentarfeltene. Antagelig er de fleste mer rause enn meg, for jeg syns slett ikke alle fortjener det.

Hver gang jeg blir angrepet av mismot slik som i dag, tenker jeg tilbake på da en kamerat fortalte om sin tre uker lange ferie. Da han var ferdig spurte han meg hva jeg hadde drevet med. -Vel,jeg har hatt ni uker fri fra jobb, sa jeg. Allerede da sank stemningen noe, og jeg følte behov for å trøste med disse orden: - Først var jeg på rockekonsert (Green Day) og heisatur i Praha en uke, så laget jeg ved og så på Tour de France i tre uker. Deretter reiste jeg tre uker til Canada og USA, så det ble tross alt ikke mer enn to uker ferie på meg i år...

Dette fikk jeg med meg i 2010 da jeg bare hadde to uker ferie. Og siden har jeg innimellom brukt røde bukser.

Når jeg tenker på dette ser jeg straks lysere på tilværelsen og prøver samtidig å skyve bort følelsen av å være smålig og ikke unne andre ferieopplevelsene.  Og i dag hjelper det utrolig godt.

For snart starter dagen etappe av Tour de France...