Trenger jeg kvalifisert hjelp for å bli et positivt og fordomsfritt menneske?

Selv om jeg også i år har reist litt, mangler jeg i år dannelsesreisen. Og dannelse er nok noe som i høyeste grad er ferskvare.
I tillegg opplever jeg at jeg slett ikke blir kvitt fordommene mine ved å stort sett gå på opptråkkede turiststier i inn- og utland. Tidligere har jeg blant annet i dette innlegget beskrevet fordommer jeg ikke blir kvitt selv om jeg prøver.

Og nå topper det seg etter at jeg sammen med venner på omtrent samme ståsted som meg selv, reiste på en spontan tur til Kreta med alt inkludert. Alt inkludert skulle bety at alle måltider og all drikke, samt solsenger og parasoller, skulle være inkludert. Og med fire stjerner regnet jeg med at dette skulle bli billig og lettvint.

Fornøyd blogger på Santorini etter å ha gitt en greker huden full

Nå er ikke jeg, og heller ikke mine venner, slik sammenskrudd at toppen av lykke er ligge på en solseng hele dagen. Heller ikke er det særlig stas å innta alle måltider i en gigantisk spisesal sammen med to tusen andre. Og utvalget i gratis-baren begrenset seg til øl som jeg er sikker på var alkoholfritt, samt ouzo og brandy. Så vi måtte ut, både på ekskursjoner, restauranter, barer og faktisk også strender utenfor hotellområdet.
La meg bare slå fast at jeg ikke liker all inclusive. Verre er det at jeg ikke liker de andre som velger slik ferie.

Har du sånn lue bør du oppføre deg som folk.

Russere og israelitter har jeg nå svært vanskelig for å takle. Om Norge som eksempel hadde drept 10-15 svenske barn hver dag, hadde jeg ikke reist til utlandet for å oppføre meg som et rasshøl. Og slett ikke tatt på meg rød nisselue med norsk flagg på for å sikre meg at alle visste hvor jeg kom fra.

Greske kelnere har jeg svært lite til overs for. Finnes det noe likestillingsombud i Hellas? Servicen de tilbyr mannfolk i 50-årene er påtagelig mye dårligere enn servicen damer generellt får. Når de ber om regningen får de til og med noen snapser med ouzo på kjøpet. Og før dette svermer kenerne rundt dem, oppvarter dem samtidig som de totalt ignorerer slike som meg.

Dette havet ble jeg beskylt for å forurense. Den lille båten hitenfor den hvite tilhører ham som for få minutter siden mislyktes i å korrigere meg.

Grekere som fører sightseeing-båter har jeg også i vrangstrupen. Da jeg gikk i land fra hurtigbåten som hadde ført meg til Santorini, var jeg uheldig og mistet en liten brosjyre som blåste på havet. Skipperen på en sightseeing-båt,  denne karen så ut som gresk gud, prøvde å korrigere meg for at jeg forurenset havet. Det var visstnok til og med hans hav, og det var ikke måte på hva han skulle la tilkomme meg av ulykke for mitt lille uhell. Han hadde et stort publikum som fulgte nøye med og sikkert regnet med at jeg ydmykt skulle unnskylde meg. Men han korrigerte feil mann.
Med høy og klar stemme, på et relativt forståelig engelsk, forklarte jeg ham litt om utslippene han sto for både i havet og atmosfæren. De femti passasjerene hans tisset og bæsjet rett i havet takket være hans åpne kloakk, og nå var stemningen i ferd med å snu seg til min fordel. Han prøvde seg med å være tøff og si I don't fucking care, I'll come after you. Hvorpå jeg forklarte ham at det var han altfor lat til, og at når turistsesongen var ferdig kom han til å slappe av og leve på velstandsordninger finansiert av hardt arbeidende kvinner og menn i andre EU-land. Skipperen fikk det travelt med å kaste loss, men var til min tilfredshet, adskillig mer duknakket enn da han begynnte.

Hellas må ta tak. På Kreta er det nesten ingen som arbeider om vinteren. Og mange sesongjobber blir også utført av ikke-grekere. Økonomien der viser alle tegn på å være svart. Det er nesten ikke mulig å betale med kort, her er det kontanter som gjelder. Man trenger ikke å være samfunnsøkonom for å forstå hvorfor det er slik.
For å gå fra hotellet jeg bodde på til nærmeste brukbare bar, måtte jeg passere 17 bilutleiere. Og her snakker vi om 400 meter. For å leie bil måtte man, ihvertfall på de tre stedene jeg spurte, betale leien med kontanter, kredittkort ville de ikke ha, men de visste godt hvor nærmeste minibank var. Og du måtte i tillegg ha et kredittkort der du garanterte for 1500 euro i tilfelle uhell som forsikringen ikke dekket. Jeg leide ikke bil.

Ikke rart mange tyskere er forbannet på grekerne. Og jeg må bare innrømme at jeg tenderer til å generalisere og tenke negativt om et helt folk. Heldigvis ble jeg reddet på bedre tanker av en 87 år gammel dame på Santorini. Hun gav meg en klase tomater som smakte som drops. Og hun hadde ingen å selge, men syntes jeg skulle smake. Og det var de beste tomatene jeg i mitt liv har smakt.

I denne baren er det barkrakker i bassenget. Disse barkrakkene var svært ofte okkupert av norske ungdommer på guttetur. De kjøpte fat med isbiter og 12 flasker øl, fatet fløt så rundt i bassenget. Forsåvidt greit nok, men at de underholdt hverandre med å tisse og prompe i bassenget hører ingen steds hjemme. At de blir hentet med ambulanse fordi de er overstadig beruset, at ingen i følget kan redegjøre for noe særlig overfor ambulanse- og hotellpersonalet og at undertegnede som landsmann må tre støttende til, gjør meg bare enda sterkere i min negative holdning til norsk ungdom på tur.

Musikken som spilles er også forferdelig. Sist jeg hørte god musikk, var i bilen før jeg parkerte på Gardermoen. Heldigvis hadde jeg da Ramones på godt volum over Mark Levinson-anlegget i bilen. Sist jeg var i syden, det er vel litt over 30 år siden, spillte de ihverfall Stones på diskoteken, nå heter det vel ikke diskotek lenger, og hva musikken heter vet jeg ikke. Det er DJ'n som står i sentrum, og det nærmeste musikk jeg hørte var 10 sekunder fra MMMBop med Hanson Brothers... Det forteller alt. 

Og dansen skal nå forgå i skumbad. Trengs vel det etter å sittet et basseng sterkt forurenset av urin hele dagen.

Jeg kunne fortsatt å ramse opp alt som var feil der nede, bælfeite (med tjukk l) par i førtiårene som i sneglefart går hånd i hånd på fortauet uten tanke for at andre har litt høyere hastighet, unger som tror verden er til for akkurat dem, og at foreldrene er tjenere, småbarnsforeldre som tror de har klart noe helt enestående ved å få et barn, selv om dette er gjort omtrent 20 milliarder ganger før gjennom historien, og derfor har utvidete rettigheter i alle sammenhenger, osv, osv

Heldigvis har jeg evnen til å selvmedisinere meg mot alt dette. Ikke med rus, men rett og slett ved å ta igjen. 

Noe karen på oventående bilde som tok plassen til en nederlandsk familie mens de avkjølte seg i bassenget, fikk merke. Denne familien hadde betalt sine 18 euro for plassen denne dagen, men ble rådville da denne i overkant brune karen bare la seg på en av solsengene deres. Til tross for at håndklær og et par bagger tydelig viste at plassen var opptatt. Jeg hadde pratet litt med disse nederlenderne tidligere i uken, og blant annet hjulpet dem med litt fotografering. Så jeg hevet mitt noe mindre muskuløse og adskillig kortere legeme fra solsengen, vurderte hvor security sto, at de var bevæpnet både med batonger og andre tvangsmidler, og fortalte karen hvordan situasjonen var. Ved opplevelsen av mitt solbrente, aldrende legeme, men klare og bestemte blikk kombinert med myndig stemme, forlot karen solsengen. Jeg hadde da også tatt med i vurderingen at bussen til flyplassen gikk om 3 timer, og at jeg dermed ikke ville treffe karen på byen. Så mange anerkjennende blikk har jeg vel knapt fått i mitt liv.

Samtidig plager det meg at jeg ikke er i stand til å tro at denne karen er en hyggelig mann med et repektabelt liv. Fordommene mine holder meg igjen.

Hvorfor er jeg så fordomsfull?

Det hadde vært utrolig trist om alle var som meg.