Nå var det gått altfor langt

Av og til finner jeg at forfallet har gått vel langt. Og da må noe gjøres.

Det forfallet jeg da tenker på er det forfallet som mange enslige menn lar sige innover seg, og som mange aldri kommer seg ut av. Men som med alt forfall kan det bekjempes, i hvertfall kan forfallet bremses i stedet for at det akselrerer.

Og når jeg i dag tidlig, tidlig er relativt, møtte dette synet i speilet, var konklusjonen klar:

Her må noe gjøres!

Jeg var til frisøren i april, rundt 17.mai mente jeg det holdt til grunnlovsjubileet og litt til. Deretter fullførte jeg skoleåret stort sett med lue på. På min tur til Island regnet jeg med at uflidd var helt riktig. Men nå var nok nok. Mer enn nok.

Så jeg skred til verket, først med dusj og barbering og nesehårtrimming. Ettersom mitt forrige innlegg ble skrevet ute i solen med påfølgende macbook air-skille på overkroppen, har jeg grudd meg for å dusje og heller lett etter en badestamp med aloe vera å senke meg ned i.

 

Her er jeg ferdig i dusjen og halvferdig med barberingen.

Etter at jeg med flunkende nye batterier i nesehårtrimmeren hadde fått rensket opp litt var det bare tid til en kjapp kopp kaffe og Adresseavisen før frisørsalongen åpnet. Der forsvant storparten av håret pluss at øyenbrynene fikk seg en omgang. Med det resultat at jeg i skrivende stund ser slik ut:

I forhold til på øverste bildet er det bortimot ekstrem forvandling. Og det beste jeg får til uten å trekke inn stylist. Noe som vel er å trekke det litt langt. Kanskje.

Jeg vurderer, men tror ikke det blir noe av det, å fornye garderoben litt. Ikke fordi det jeg har er utslitt, men for å få en friskere og mer oppdaterte "look". Mye av klærne mine er over 10 år gamle, og jeg risikerer nå å gå i samme fella som min far gjorde for rundt 30 år siden da vi hadde besøk av slektninger fra USA. Amerikanerne tok bilder som de viste frem når de kom hjem. En bror av ham som besøkte oss hadde vært her 10 år tidligere. Og min far hadde akkurat samme strikkejakke på seg den gangen som 10 år senere. Til stor forlystelse for amerikanerne.

En fare er at en går igjen i samme klærne, noe helt annet er det når man bare lar det skure både med klær og personlig hygiene over lang tid. Da er faren stor for å ende ut som en av mine favoritter i TV-serienes verden; Greengrass.

Her ser han forøvrig bortimot strøken ut til ham å være.

Strøken mangler det mye på at jeg er, antagelig er det uoppnåelig, men jeg har i dag bremset forfallet litt.