Jeg blir så innst inni h.... forbannet

Det har i morgentimene kommet litt snø. Tørre og fine opp mot 50 cm nysnø. Kald og lett og fin å se på.  Flott å kjøre på ski i. Lett å måke. Tetter ikke snøfresen. Du kan til og med kjøre bil på ubrøyta veg. Da kommer den opp og over panseret.

Akkurat slik snø vi drømmer om. Slik den alltid var før. Slik den sjelden er nå.

Og folk priser den. De aller fleste liker slik snø. Særlig nå inn mot jul er den prikken over i'en for å skape stemning. Julestemning.

Etter å ha brøytet ferdig, med traktor og spade, forviller jeg meg inn på sosiale medier. Da kjenner jeg at loop-recorderen min får noe å jobbe med. Kanskje ringer de snart fra St.Olavs hospital og lurer på hva som skjer. For jeg lar meg irritere. Ikke bare irritere, jeg blir så innst inni helvete forbannet.

Og vurderer igjen å fjerne en haug med venner på Facebook. Blokkere dem på Twitter, fjerne dem i alle fora. Slik jeg en gang gjorde med de mest hatefulle innvandringsmotstanderne.

"Sjå snø'n hainn ligg, så fin og kvit"

 PUDDER!!!!

Med en dose velvilje, en mye større dose enn den jeg er i besittelse av, kan snøen som sist kom på Oppdal, under tvil benevnes som pudder.  Men i takt med eksplosjonen av nye toppturentusiaster, de som har investert i skibestigningsutstyr, for det er så dyrt at det er en investering, har begrepet pudder totalt mistet sin betydning som betegnelse på snø. I påska i fjor var det i følge mange, pudder overalt. Jeg var også på ski, men så ikke noe i nærheten. Pudder har rett og slett blitt en betegnelse på all snø som ikke er bearbeidet av prepareringsmaskiner og hvor skiene dine setter spor.
 "Av og til er en cm nok" synger Anne Grete Preus. For den nye generasjonen på skibestigningsutstyr er det mer enn nok til at de skryter på seg løssnøkjøring. Strengt tatt vet de ikke at det heter skibestigningsutstyr heller, de har randonnée eller bare rando. De er ikke engang på skitur, de er på rando i denne puddersnøen sin. For en som debuterte på slikt utstyr i 1983, blir historieløsheten nesten ikke til å bære.

Så jeg vurderte å fjerne venner og følgere på sosiale medier etterhvert som de skrev pudder om løssnøen. Heldigvis kan jeg skrive av meg frustrasjonen ved tastaturet. For hvis jeg skal fjerne både hatefulle innvandringsmotstandere og de som kaller bittelitte grann løssnø pudder, ja da blir jeg veldig venneløs. Fjerner jeg også dem som kaller tyrolertravers for zip-line, nærmer antallet venner seg null. Og nå kjenner jeg blodtrykket stige igjen, retteprogrammet tror tyrolertravers er feil, mens zip-line går rett hjem...

Kanskje jeg skal ta meg en tur i nysnøen? På skibestigningsskiene mine? Sette opp en enkel tyrolertravers og kjenne tilfredstillelsen av å vite noe nesten ingen annen vet?