Jeg kjenner en dame som hadde lignende vegring for å ta ordet pule i sin munn. Hun måtte rett og slett øve seg for å kunne si det på en naturlig måte uten å føle skam. Derfor angrep hun problemet med å øve seg i nærvær av folk hun følte seg trygg på. Det var nemlig nødvendig, følte hun, å kunne si pule i nærvær av sine kvinnelige kolleger på jobben. Om det var noen med lange ører i nærheten av oss når øvingene pågikk, ga det sikkert mat til samtaler i andre fora...
Det hersker overhodet ingen tvil om at en del av det som har kommet frem i lyset i forbindelse med #metoo og de beslektede kampanjene er forkastelige hendelser. Jeg er imidlertid også opptatt av det omdømme vi menn har fått som følge av den senere tids avsløringer. Som jeg skrev tidligere, er det ikke bare menn som står for uønsket adferd i dagens samfunn. Men det er vi menn som må ta støyten, som blir stigmatisert og som må forsvare oss. Mitt forrige innlegg i sakens anledning ble lest av mange, faktisk var det en del damer som bekreftet mine inntrykk, men det har lite gjennomslag. Jeg står nesten alene i å fronte denne vinklingen.
Gjennom i hele mitt liv å ha arbeidet med ungdom og etterhvert barn, kan jeg ikke unngå å se at kjønnsrollene forandrer seg. I takt med likestillingen, som jeg i utgangspunktet er tilhenger av, ser jeg at jenter/kvinner har tatt igjen gutter/menn og på svært mange områder passert oss.
Nå har Davy Wathne sluttet i TV2. Davy er en eldre mann fra en annen tid. Slik som mange av oss andre. Vi har levd i en tid der tonen har vært direkte og røff. Ikke alle taklet det like bra, men for mange av oss har det vært slik vi ville ha det. Og vi har ikke fulgt med i tiden. I møte med yngre, både kvinner og menn, faller vi gjennom. Den tonen vi har, faller ikke alltid i god jord.
Jeg gikk gjennom mine 14 år og 6 lange repetisjonsøvelser i Forsvaret det mange tror var en god skole. Og det var det, men ikke på den måten mange tror. Jeg var i grønne klær akkurat i den perioden de første kvinnene gjorde sitt inntog i stridende avdelinger. Det var ikke lett å vite hvordan vi skulle ta dette. Derfor ble en del av oss til og med sendt på kurs. Ingen skal si det ikke ble tatt på alvor. Og jeg lærte for første gang om det som er sentralt i #metoo-kampanjen, at menn i maktposisjoner kan utnytte denne til noe den ikke skal brukes til. Og vi lærte litt om trakassering, men verden var ikke kommet så langt som i dag, litt røff språkbruk ble ikke nevnt som et problem. Antagelig regnet kursholderne, som korrekt var, med at vi forholdvis veloppdragne modererte oss i kvinners nærvær. Dette er tross alt 36 år siden.
Litt moro ble det likevel ut av det. Og ikke minst innovasjon.
Når vi lå ute i telt, var det viktig med gode rutiner for kroppslige funksjoner. Det ble opprettet latriner, det var fast plass for pissegrop. Sistnevnte var to skritt frem og to til venstre for teltåpningen.
Under en vinterøvelse, der det for første gang tjenestegjorde en kvinne i bataljonsstaben, var jeg på et møte på kommandoplassen. En venn av meg var stabstroppsjef og hadde ansvaret for å opprette og drive kommandoplassens mange forskjellige funksjoner.
Da jeg ankom, dro han meg og noen andre til side for å vise oss hvordan han hadde løst problematikken med pissegrop. To skritt foran og til høyre for teltåpningen var det montert en slange med trakt på toppen i passende høyde for at damer kunne pisse stående. I tillegg var det satt opp skilt med damer til venstre og herrer til høyre. Vi moret oss kostelig over påfunnet, hvorvidt det ble tatt i bruk, vet jeg ikke. Vedkommende dame nådde forøvrig langt i Forsvaret.
Litte visste imidlertid Tom om at ideen hans over 30 år senere ble videreutviklet til produktet som er avbildet nedenfor...
Denne sketsjen med Trond Kirkvaag som sutrer over å få pule når han opprinnelig ikke fikk, kan tjene som innledning til neste historie.
En kar jeg kjenner godt var sjef for en av skolene i Forsvaret da de for første gang hadde to kvinnelige elever.
Den gang var det viktig med godt omdømme, både for kvinner og menn. Plettfri og moralsk oppførsel var en del av det å være militær leder. Promiskuøs oppførsel ble sett ned på og likestillingen var ikke kommet lenger enn at slik oppførsel var verre for kvinner enn for menn.
Den ene kvinnen var nærmest et dydsmønster, den andre det stikk motsatte. Hun tok for seg av medelever og andre tilgjengelige menn som raskt skapte rykter. Og det var praksiser som vi den gang knapt hadde hørt om, og langt mindre prøvd. Hennes venninne og medelev syntes dette var så problematisk at hun varslet sjefen.
Sjefen kvidde seg naturlig nok for hvordan han skulle ta opp saken, dessuten var det knyttet litt prestisje i å få disse to damene gjennom utdannelsen. Løsningen ble å innkalle begge damene til en samtale på teppet til sjefen. (Militære sjefer på et visst nivå hadde den gangen teppe foran skrivebordet, korreks hos sjefen ble benevnt som å måtte møte på teppet)
Nøyaktig hvordan samtalen forløp vites ikke, men da problemet med den enes promiskuøse oppførsel ble tatt opp, kom svaret som gjorde at sjefen fikk problem med å ta samtalen videre:
- Jammen, æ like å pule.
Ikke vet jeg om TV2-sjefen eller Jonas Gahr Støre fikk lignende reaksjoner når de nylig måtte samtale med sine undersåtter om problemene. Det tror jeg ikke. Og jeg tviler på hendelsene er sammenlignbare. Davy har nok rett og slett vært grov i kjeften, Trond har nok vært i overkant glad i damer og vært gjennomført klossete i sin forsøk på sjekking.
Klossete sjekking er noe vi alle har sett. Jeg kjenner flere menn som blir innpåslitne i en grad som gjør meg flau på deres vegne.
Dessuten ser jeg det nesten hver dag i arbeid med de unge. Når guttene skal baske ei jente ned i snøen for deretter å føre snø innunder klærne ved halsen, er det alltid den jenta de har et godt øye til som blir utsatt for plagingen.
Selv har jeg som nevnt i mitt tidligere innlegg, fått høre fra en dame at jeg tafset for lite.
La oss, før det går for langt, besinne oss. All oppmerksomhet er ikke overgrep. Og uønsket adferd kommer fra begge kjønn. Selv om jeg vet at menn fortsatt er overrepresentert innen tafsing og griseprat og klossete tilnærmelser. Jeg vet ikke hvordan situasjonen i Forsvaret er nå, men jeg tror god oppdragelse og kursing sammen med bevisstgjøring er veien å gå.
Og jeg er glad mitt tilfelle av å gå over streken forlengst er foreldet. Jeg husker det, fordi det fortsatt gir meg snev av dårlig samvittighet. Heldigvis snakker jeg innimellom med denne damen, og hvis hun følte seg trakassert, skjuler hun det godt. Faktisk tror jeg det bare er jeg som husker det. Eller er det bare en drøm?
Jeg klappet nemlig på Oppdals desidert fineste rompe da jeg midt på dagen og midt i sentrum gikk forbi eieren av denne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar