Jeg vet ikke når og hvordan

På årets siste dag vurderte jeg tidligere i dag å ta dobbel dose blodtrykksmedisin. Det koker bokstavelig talt snart over av irritasjon og sinne over hvor folk har fokuset sitt. Attpåtil skjer dette den dagen ryggplagene mine, som satte inn siste arbeidsdag før jul, ser ut til å slippe taket før jeg om et par dager er tilbake i arbeid. Snakk om å få uttelling for feriedagene. Eneste positive er at jeg fikk bruke frikortet i helsevesenet jeg fikk like før jul.

Nei, det er ikke noe verdensproblemer jeg irriterer meg over. Folk gir stort sett faen så lenge de kan velte seg i ribbefett, pinnekjøtt, lutefisk, kalkun og lovlige rusmidler, kaste plast, kaste mat, kjøre bil, utrydde ulv, så lenge de kan trøste seg med at problemene er så store at spiller null rolle hva du selv, nordmenn, ja sågar vi hvite, kristne gjør. Det er så mange kinesere at de må skjerpe seg først.

Da er det for mange viktigere å engasjere seg i hvorvidt det heter godt nytt år eller godt nyttår. Det er viktigst å løse I-landsproblemene.

Og ikke nok med det, eksperter uttaler seg også om når vi skal slutte å si god jul, når det heter gledelig jul og når vi skal begynne å komme med hilsener for det nye året. I en avis var det til og med på minuttet. Klokka 11.59 på en eller annen dag skulle skifte skje. Dessuten er det spørsmål om vi skal slutte med gode ønsker 5. eller 6. januar. Alt skal reguleres ser det ut til. Alt som ikke er viktig.

For å ikke være uhøflig velger jeg å ønske alle, fra hun som selger =OSLO til Donald Trump, lykke til i 2018.

Men mest til førstnevnte av de to. Og alle som befinner seg et sted mellom de to.

Så får jeg komme tilbake med MINE ønsker for 2018 når jeg blir i bedre humør.