I forsamlingen var det også flere som har erklært at jeg er både idiot og det som mye verre er, uten å i det hele tatt gå mot mine synspunkter på saklige måte. Og et par har slettet meg på ssosiale medier. De føler seg mest bekvemme med at nyhetsoppdateringen deres er et "ekkokammer".
Alt dette lever jeg godt med. Jeg lever såpass godt med det at jeg kan reflektere litt over saken i dag.
Ulven er ikke viktig for noen oss. En forsvinnende liten del av de over 100 tusen sauene som blir borte hvert år på utmarksbeite, blir tatt av ulv. Jerven tar flere, andre forhold som sykdommer, giftige planter, larver og ulykker forårsaker veldig mange flere tapte sauer.
Men ulven blir symbolet for alle.
Økosystemet forvitrer ikke om ulven blir borte. Det er jo slik at jo høyere opp på næringspyramiden en art er, jo mindre viktig er den. Vi mennesker er de minst viktige i økosystemet, og verden hadde klart seg utmerket uten både ulven og oss.
Men ulven blir symbolet for arter som blir borte.
Ulven er ikke en truet art. Selv besøkte jeg nettopp et land som har ca 3000 ulver på mindre areal enn Norge, Og de har i likhet med oss utmarksbeite. Men ulven er ikke kilde til konflikt.
Så dette er noe bortimot særnorsk.
Ikke siden 1800 har ulven forårsaket et menneskes død. Andre dyr forårsaker langt flere dødsfall. Når jeg på turen til arbeid kjører forbi 17 elger i veien og veikanten, er det uendelig mye større sjanse for at elgen skal ta livet av meg, enn at jeg under mine turer i skog og mark skal bli drept av ulv. Og ungene som vokser opp i ulveområder, løper mindre risiko på andre felt enn unger for eksempel på Ammerud.
Ulven burde aktså ikke være noen kilde til dyp, splittende konflikt.
Allikevel er den så konfliktskapende at det koster å ikke være ulvemotstander på landsbygda. Undersøkelser viser at det også i utkantene er flertall for å ha ulv, og gjerne mer ulv. Men det koster å stå frem. Retorikken er så knallhard at det er lettere å tilhøre den tause majoritet.
Hvorfor er det ikke heller tatt tak i grunnlaget for konflikten mellom by og land? De stadig større forskjellene mellom oss rurale og de mer urbane er politisk skapt av politikere fra de fleste partier siden 1980-tallet. Resultatet har blitt stadig økende sentralisering.
Inntektssystemet til kommunene er innfløkt. Men grunnlaget er naturlig nok antall innbyggere. Og det er vel derfor alle kommuner ønsker økning i innbyggertallet, også de store ønsker fortsatt vekst. Og statsministeren var bekymret for at veksten i landet ville stoppe opp. Alt dette samtidig som det er bred enighet om at vi er for mange på jorden. Logikken i dette er vanskelig å forstå annet enn som ren egoisme og nasjonalisme.
Inntektssystemet for kommunene er slik lagt opp at det forsterker fraflyttingen. Kommuner med økning av innbyggertallet ut over landsgjennomsnittet blir premiert med nesten 60 tusen, kommuner med synkende innbyggertall blir trukket tilsvarende. Når en dovring for eksempel flytter til Oslo, blir han plutselig nesten 120 tusen kroner mer verd.
I tillegg vil antagelig dovringen få en bedre betalt jobb og derved betale mer skatt. Og slik det har vært, vil dovringen selv oppleve en økning i boligformue med tilsvarende en ekstra årsinntekt.
Og denne fra sentralt hold villede utvikling, fører til at 10-20 arbeidsplasser i Dovre kommune nå skal bort. Disse arbeidsplassene ville ikke blitt bevart om vi så hadde utryddet all ulv.
Hvorfor tar ikke SP og USS, to som bruker ulven som symbol for alt den er verd, heller tak i disse forholdene? Selv om de forhåpentligvis også jobber med inntektssystemet for kommunene, blir dette aldri nevnt. De søker heller å splitte og lage konflikter ut av en symbolsak.
Jeg vil tro at det er lettere å få bybefolkningen til å se urettferdigheten i inntektssystemet enn til å godta at vi har en befolkning på landet som vil kvitte seg med alt de ikke liker. Selv om det ikke er slik, er det nemlig det inntrykket som fester seg. Den som roper høyest, blir lettest hørt. Særlig når vi andre er tause.
Hilsen en idioterklært
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar