Gleder du deg til jul?

Om du gleder deg til jul tilhører du forhåpentligvis flertallet. Det er hyggelig, for deg. Men vi er også temmelig mange som i dag går inn i adventstiden med blandede følelser. Blandede følelser fordi vi på et eller annet vis er litt forskjellig fra den vedtatte normen for hvordan vi helst skal være. Og det skal ikke store avviket til fra normen før det føles på denne tiden av året.

Resten av året er det sjelden i tankene mine at jeg er litt annerledes. Med litt annerledes mener jeg her at jeg aldri har stiftet familie. Og at jeg ikke har noen barn, og derav heller ingen barnebarn. Etterhvert har nå de fleste på min alder som har fulgt konvensjonene fått nettopp det også. Og jul og advent er hengt mye opp i dette, ihvertfall virker det slik på meg og andre i samme situasjon.

Det er ikke slik at jeg ønsker meg barn og barnebarn. Mine følelser rundt dette bunner i andres forventning. Det forventes at jeg skal være like opptatt med alt som hører jul og advent til som det de er. Og det er jeg absolutt ikke. Tvert om gruer jeg meg litt, både til adventstiden og julefeiringen.

Nå er det heldigvis ikke synd på meg. Jeg har folk rundt meg som regner med meg også i sin egen julefeiring. Men likevel klarer jeg ikke helt å fri meg fra at jeg gruer meg litt til de neste 24 dagene. Det er ikke min tid av året.

Jeg må svare på veldig mange spørsmål om min julefeiring. Er du ferdig til jul? Har du vært på julehandel? Skal du på julebord? osv,osv. Svaret mitt er stort sett nei. Og at jeg heller ikke har tenkt å gjøre noe med det. Jeg kan lett spøke det bort, men likevel gnager det litt i meg. Stort sett går jeg alltid med en liten klump av anderledeshet i meg på denne tiden. Det er godt over 30 år siden det ikke var slik.

Julegaver har tatt helt av. Og det folk ønsker seg, kjøper de nesten før de har ønsket seg det. Det de virkelig ønsker seg er hinsides et normalt budsjett. Muligheten ligger i å være kreativ, men når en ikke klarer å tenke positivt omkring dette, uteblir også kreativiteten. Den beste julegaven jeg har fått, er fortsatt avtalen jeg rundt 1980 inngikk med min bestefar. Vi skulle ikke gi hverandre noe som helst.

Det er ikke lenger bare på juleaften det vanker gaver i mange hjem. Allerede i dag var det nok mange som åpnet gavekalenderen. For adventskalenderen er i ferd med å gå over i historien. Leste et debattinnlegg i en nettavis i dag der en muslim hadde bestemt seg for at også hans barn skulle ha gavekalender nettopp for å motvirke følelsen han selv hadde opplevd av å være annerledes da han gikk på skolen. Noen vil kalle dette integrering, mulig det, men det er også en skikk som skaper segregering, segregering mellom fattig og rik.

De som vokser opp nå opplever også at det allerede i barnehagen arrangeres juleball. Hva var galt med juletrefestene? Selv om interessen for disse forsvant litt på ungdomsskolen, var de allikevel viktige arenaer. Nå skal det være ball, med kjoler og dresser som for de voksne. Og limousin. Ungdommer som knapt har blitt tenåringer skal kjøre rundt i limousin. Selv har jeg aldri sittet i enlimousin. Jeg ble foreslått å kjøre limousin i Praha en gang, en av de største turistfellene av en cabaret tilbyr dette. Men jeg avslo, selv om andre i mitt følge gjerne ville, jeg trenger ikke limousin for å se lettkledde damer turne loddrett svingstang. Og ungdommene trenger det ikke for å gå på en juletilstelning.

Skal jeg noensinne ta limousin, blir det denne. Men ikke som del av julefeiringen.

 Det er viktig å opprettholde en del juletradisjoner, og de er nok også viktige for meg. Og jeg syns ikke vi skal glemme budskapet oppi all kommersialiseringen. Det føltes veldig godt da en gutt som skulle fortelle hvorfor han gledet seg til jul i et tablå av andre barn, uttalte at han gledet seg til jul fordi det var da Jesus ble født. Innimellom alle andre som gledet seg til gaver og godteri kom denne uttalelsen fra en gutt som ikke kommer fra en spesielt religiøs familie. Selv om Norge har blitt et sekulært samfunn, syns jeg ikke handelstanden skal overta julefeiringen fra kirken, noe som vel allerede har skjedd.

Handelstanden har mer enn nok ellers i året. De innfører utenlandske skikker så fort de bare kan. Vi har på rekke og rad innført morsdag, farsdag, halloween, thanksgiving og plutselig i år kom black friday. Nå før jul tikker det inn meldinger om handledager og handlekvelder der det lokkes med rabatter akkurat denne dagen/kvelden til akkurat meg. Og dette er spredd utover november og desember slik at de prøver å sikre seg at akkurat jeg besøker kjøpesentrene jevnt og trutt.

Men akkurat jeg går nødig i butikkene før jul. Klumpen av annerledeshet blir stor og ubehagelig når jeg gjør det.

Og jeg tenker på alle som har det mye verre enn meg. De som er fattigere og mer ensomme enn meg selv har det antagelig mye verre. Jeg håper de er flinkere enn meg til å stenge følelsene ute. Og fremfor alt håper jeg dere andre ikke maser for mye på oss om hvordan vi takler jula. For når dere spør om jeg er ferdig til jul, føles det som om dere spør hvordan jeg takler jula jeg som er litt annerledes.

Jeg takler jula, men bare såvidt.