søndag 2. november 2014

Jeg glemmer aldri Anders Behring Breivik

I tilfelle noen allerede har glemt ham - Anders Behring Breivik er mannen som drepte 77 mennesker, og skadet flere hundre, i terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22.juli 2011.
Han har fått sin dom, og sitter fengslet og isolert i Skien fengsel.

Med ujevne mellomrom kommer han i medias søkelys, ofte er det i forbindelse med soningsforholdene. Når dette kommer er reaksjonene sterke fra mange, de mener han skal forties, han burde fått dødsstraff, han burde pines til evig tid osv. En forståelig reaksjon, men jeg er altså uenig.

Hvordan kan jeg være så på tvers av det som ser ut for å være folkemeningen i denne saken? Rett å slett fordi jeg møter tankegodset til terroristen nesten hver eneste dag. De samme tankene, til og med mer ytterliggående og betraktelig dårligere formulert enn ABB sine, finner jeg jevnt og trutt i kommentarfeltene. Forhåpentligvis er alle disse bare det som kan karakteriseres som nettroll uten den viljen og evnen til å gjennomføre som ABB hadde. Men tankegodset finnes, kanskje i opp mot 10% av befolkningen er det antydet, og det er foruroligende. Derfor mener jeg det er viktig å huske mannen bak terrorhandlingene, og ikke minst hva som lå bak.


Jeg har omsider lest boken "En av oss", skrevet av Åsne Seierstad. En bok jeg fikk til jul av min kjære søster. En bok jeg har vegret meg litt for å lese, dels fordi jeg er litt usikker på om jeg liker forfatteren, mest fordi jeg regnet med boken var ubehagelig. Og ubehagelig er den, fordi den forteller en historie mange av oss innimellom kan kjenne oss litt igjen i. Den delen som omhandler terroristens liv før handlingen er den mest interessante for meg. Selve handlingen og rettsaken hadde jeg litt kontroll på fra før.

Forut for selve handlingen gikk nemlig det meste galt. Dysfunksjonelle foreldre, barnevern som han glapp for på grunn av hyppige flyttinger og andre forhold, vanskeligheter med å få innpass i de miljøene han prøvde å få innpass i og ikke minst problemet med å nå sine målsettinger om å bli en ener innen et felt. Nærmest å nå målet var han antagelig i nettspillet WOW, han var mislykket i Frimurerlosjen, i Fremskrittspartiet, i taggemiljøet, og på kjønnsmarkedet. Hva nå disse kan ha med hverandre å gjøre.
Alle disse faktorene er kjente for mange ungdommer, ja faktisk også for eldre som meg. Jeg har forlengst forsonet meg med at jeg ikke når til topps i noe som helst, verre er de for de unge som opplever et mye større press for å lykkes enn hva min generasjon opplevde.

Dessuten er det en skremmende likhet mellom det som skapte ABB og det som nå skaper dem som nå reiser ut for å krige for IS. Og her går nå myndighetene inn med tiltak, selv om det de står for ikke i første omgang truer oss her hjemme. Mens det er lite fokus på de såkalte nettrollene. ABB var nok et engangstilfelle, men at vi får oppleve noe i mindre målestokk er jeg rimelig sikker på. Vi ser det jo i andre land, ikke bare i USA, Finland har allerede hatt et par skolemassakre.

Så vi skal ikke tie ihjel de faktorene i samfunnet som skapte ABB. De bakenforliggende årsakene burde vært mere kjent enn de har blitt. Og en bra start er å lese boken til Åsne Seierstad.

Kunnskap om historien er det som kan sørge for at historien ikke gjentar seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar