I går smakte jeg bollemus

Jeg har venner av ganske vidt forskjellige slag. Det eneste de har felles, er at de ser ut til å vokse fra meg. Og når de først vokser fra meg, er det ikke måte på hvor mye de vokser.

Siste året har et par av mine venner snakket nesten utelukkende om sau. Siden disse to også er blant mine nærmeste kolleger, ble jeg ofte sittende med en følelse av å være utenfor, eller følelsen var mer å bli holdt utenfor. I bedre tider var samtalene av en art som ikke engang kan gjengis på internett, men siste året har jeg sittet taus og hørt på saueprat.

Skjermdump fra Sauefolk

Så fant jeg på Facebook en lukket gruppe som heter Sauefolk, en gruppe jeg sendte søknad om å bli medlem i, og ble akseptert tiltross for at jeg liker ulv i norsk natur. Sauefolk er inkluderende folk, og takhøyden er stor. Og muligheten for å være oppdatert på sau, gjorde at denne gruppa ble den første jeg sjekket når jeg sjekket inn på Facebook. Nå kunne jeg endelig komme med intelligente spørsmål og kommentarer til mine to venner. Livet så et par minutter lyst ut, inntil begge to sluttet å prate om sau. Ihvertfall i mitt nærvær. Samtaleemnene ble igjen mer varierte, og jeg kunne bidra som før.

Allikevel har særlig den ene av disse to venner og kolleger vokst mye på kort tid. Tidligere var han en kar som de to første timene på mandag var opptatt av festen som hadde vært i helga som var, for deretter å begynne sonderinger og planlegging for neste helg. Humoren var særdeles platt, og å prompe var hysterisk morsomt. Ubekymrede og vitale gikk vi rundt i verden, vi presterte en gang å underholde strippere på en strippeklubb med at vi var far og sønn på tur og derfor ikke kunne involvere oss med damene ettersom den andre var med. Begge lovte å komme tilbake alene neste kveld. Noe vi ikke gjorde, opptatt som vi var med nye eventyr.

Men nå har han vokst. Snart får han sitt tredje barn, han lever under stabile forhold, og utagerer bare litt mer enn gjennomsnittet. Måltidene blir inntatt i hjemmet, Statoil har mistet mye omsetning.

Denne vennen fyller mange funksjoner, en dag er han bare en venn, andre dager en samarbeidspartner, noen kvelder en svirebror og innimellom en kollega. Når han stiller som kollega må han være med ut i fjellet på tur med elever, og han må ha niste.

Før var nista ei flaske cola, ei stor plate med sjokolade og en pose med M. M'en ble brukt til å forferde elevene med, vi strødde usett en del M på bakken for deretter å se, lukte, smake og diskutere oss frem til hvilket dyr som hadde bæsja..

Men nå har det forandret seg. Under ufyselig forhold med snø, vind og lav temperatur dukket han opp med denne matboksen:

Jeg satt med samme matpakka som jeg har hatt i 40 år, brødskiver med hvit ost, og min andre kollega brettet ut matpapiret og åpenbarte samme matpakke som han har hatt i 35 år, brødskiver med brunost eller som han selv kaller det; rauost. 

Så kommer min sporadiske kollega med en fiolett (lilla?) matboks der vakre smørbrød med Dovrebrie og salat, samt karbonadesmørbrød med løk. Han regnet egentlig ikke med å få særlig skryt, og var forberedt på den tyn som kom.

Derfor hadde han tatt med boller til oss. Boller som ikke lignet noe jeg har sett eller smakt før.

Bollene var pyntet med godterier, de hadde øyne, snute og hale som en mus. Altså var det bollemus han spanderte på oss, musbolle var en uaktuell betegnelse. 

Som om ikke det var nok; etter å ha spist og nytt bollemus såpass at vi var halvveis inn i nytelsen, fant vi en sjokoladebit. Innbakt sjokolade i bollemus, er det mulig?

Min venn, kollega og samarbeidspartner har foretatt noe som nærmer seg en klassereise. Jeg er bekymret for at den dagen kan komme da han ikke lenger syns det er festlig å prompe. Eller at han sier absolutt nei til å bli med på en lovende fest fordi han skal strikke seg onepiece eller knyte kniplinger.

For husker jeg ikke helt feil har han allerede spandert kamferdrops.

Selv sakker jeg bare akterut. Og går baklengs inn i en fremtid jeg ikke forstår eller er en del av.

Men jeg kan uten å lyve fortelle at jeg har spist bollemus.