Hurra for meg som fylte mitt år

Etter at sosiale medier og annen digital kommunikasjon kom på banen, er det plutselig ikke bare min mor og min tante som husker meg når jeg har fødselsdag. I går fylte jeg 58 år, ikke så mye å feire, men allikevel var det rundt 500 som tenkte litt på meg denne dagen.

På Facebook var det omtrent 350 som gratulerte meg ved å skrive på veggen min. Noen av disse var oppe oppsiktsvekkende lenge, folk som er i arbeid og ikke har ferie gratulerte meg kl.02.30 en natt til torsdag. Atter andre er oppe tidlig, kl.05.30 torsdag morgen hadde de første morgenfuglene inntatt Facebook for å gratulere meg og de andre som fyllte samme dag. Ikke nok med det, jeg fikk gratulasjoner på fire språk, hvorav to jeg ikke forstår. I år registrerte jeg ingen som bommet totalt, slik en dame i Romania ( ingen skumle tanker nå kjære leser, det er en tobarnsmor gift med en kjent advokat der nede) gjorde i fjor da hun skrev Merry Christmas and a happy new year.

Etterhvert kom det andre hilsner også, noen gjorde det mer personlig ved å skrive en gratulasjon på Messenger, andre gjorde seg enda mere flid og brukte det snart antikvariske SMS. Og noen brukte Viber og Whatsapp og Instagram og Twitter. Ekstra hyggelig var  det med dem som kan ringe med telefonen sin og gratulere meg.

Det ble ikke mye feiring. Min grandniese og grandnevø var på Oppdal og feiret meg på forskudd. For dem er jo fødselsdager litt stort, og jeg måtte ha krone på hodet og slapp ikke unna å åpne gaven.

igste

Krona var dekorert av min niese på 3 år, realitetsoppfatningen er på plass i tidlig alder ettersom hun nok syns Arme er et mer passende navn enn Arne.

Ellers var det meningen å feire litt sammen med mine to beste og dårligste venner på selve dagen. Vi hadde denne dagen en jobb som skulle gjøres, og da vi fikk jobben ble vi enige om at alt vi tjente på jobben skulle brukes på feiring. Men disse to karene er representanter for mye av det jeg er i mot, og kanskje har mine argumenter synket inn i dem. De er nemlig saubønder, og jeg hevder jo at de skal passe på sauene sine så ikke ulven tar dem. Og det skulle de altså. Og jeg slapp derved unna en kveld med dårlig humor. Men artig hadde det blitt, og jeg har den heldigvis tilgode.

Også denne dagen ble jeg utsatt for grov hets. Jeg har nemlig måttet krype til korset og omsider kjøpt meg ny telefon. Da kjøpte jeg en stor, tynn en. For å beskytte denne skrøpelige innretningen har jeg også investert i et bombesikkert skall til den. Noe som gjør at det er fort gjort å ta med seg fjernsynet istedet for telefonen når man skal ut en tur. Det var ihvertfall scenarioet som det ble gjort stort nummer ut av samtidig med at misunnelsen lyste ut av øynene på mobberne. Kanskje var misunnelsen så stor at det var derfor de heller ville tjene sauene enn å feire en aldrende kar?

Blir det fortsatt noen gaver når man blir såvidt gammel? Faktisk, jeg fikk bare fornuftige gaver. Ei sideventilert T-skjorte, en boks snus, en boks øl, en klem, ett øl-magasin, en is og en flaske Coca-cola Zero. Fornuftige, nøkterne gaver som alltid er velkomne. Og jeg tror det blir flere, når man fyller år midt i ferietiden er jo mange bortreist på dagen. En av de som ringte kunne for eksempel meddele at hun hadde kjøpt gave til meg på Tax-free. Spennende...

Jeg er altså fortsatt fornøyd med lite. Slik sett har intet forandret seg fra i fjor. Men når jeg tenker over året som har gått, slår det meg at jeg har gjort litt mindre av absolutt alt enn i det foregående året. Det er betenkelig, og jeg skal derfor prøve å gjøre litt mer av alt i året som kommer. Både av det som er bra og det som ikke er fullt så bra.

For ellers blir jeg vel beskyldt for å være på retur ved neste milepæl.

PS. Takk for all oppmersomhet