Hva skal egentlig til for at jeg skal få som fortjent og kose meg slik som andre?

Det er ikke til å komme fra at ferien, sommerværet, fancy destinasjoner, brune legger, kalde øl og lignende dominerer nyhets-feeden min på Facebook. Og med disse bildene og fortellingene om hvor fantastisk folk har det, følger oppfordringene om å kose seg, nyte det og beskjed om hvor fortjent det er at akkurat denne personen er akkurat der og gjør akkurat dette fantastiske.

Selv har jeg nå som et lite eksperiment lagt ut bilder og situasjonsrapporter fra hvordan jeg selv bruker ferien. Absolutt ingen har oppfordret meg til å kose meg, ingen har bedt meg nyte det, og ingen syns jeg fortjener det.

Ferie jeg ikke blir solbrent av

Jeg har hogd ved, gått på ski, vært i fjellet, drevet frivillig arbeid for fellesskapet, slått plen, vært på café, vist frem ikke særlig brune legger, sett på Tour de France, svidd fingertuppene (det var det nok noen som mente jeg fortjente, men var for høflige til å si det), vært på Dombås, Orkanger og i Trondheim. Uten at noen har blitt imponert over ferien min eller har ment den var fortjent.

Kan det være at alle har lest innlegget mitt om at jeg aldri koser meg med deilige damer? Tviler på det, for akkurat det innlegget er ikke lest mer enn 381 ganger. Og noen av dere som stadig oppfordrer andre til å kose seg, har uttalt at dere aldri leser bloggen min.

Med dette som bakteppe er det vel bare å innse at ferien min er i ferd med å bli mislykket. Så jeg må lete etter en mulighet til å gjøre noe som alle syns jeg fortjener og som jeg kan kose meg med. Rett og slett få andre sin bekreftelse på at jeg ferierer.

Men det er ikke så enkelt. Skal jeg tekkes flest mulig må jeg finne et minste felles multiplum. Eller kanskje jeg skal lete etter største felles divisor?

25,5 grader i sommerferien, kombinert med skitur er enestående

Ettersom jeg har levd flere forskjellige liv, og muligens fortsatt gjør det, er vennelista mi på Facebook veldig sammensatt med en stor spredning mennesker både geografisk, aldersmessig og hva interesser angår.

Derfor vil jeg måtte dra til varmere strøk, finne en spektakulær villmarksopplevelse, bli brun på leggene, risikere livet i en eller annen risikosport, spise noe som også nærmer seg risikosport, drikke noe jeg blir annerledes av, gå på stolpebar, rockekonsert og dansefestival. Dette må jeg gjøre sammen med noen som kan tagges i oppdateringene, og som genererer flere likes enn meg.

Nei, dette blir for omfattende og vanskelig til at jeg kan gjøre det i ferien. Og jeg har da vel ikke ferie for imponere andre?

Så løsningen blir å fortsette å produsere litt ved, lese nok en bok av Lars Mytting, Hestekrefter denne gangen, og ikke minst; følge nøye med på Tour de France.

I Tour de France håper jeg Froome og Sky-laget får seg en baksmell snart. Ikke fordi de ikke er best, men fordi de også har de største ressursene. Med bobiler, restauranttrailer og helproft støtteapparat i alle ledd ligger de langt foran de andre lagene som fortsatt bærer litt av tradisjonen med at sykkel er en sport for massene. Slik langrenn var i Norge tidligere. Og som Norge har ødelagt med smøretrailer og øvrig ressursbruk ingen andre kan matche.

Etterhvert har jeg funnet ut at det enkle som oftest er det beste, det være seg i ferien eller i idretten. Så jeg fortsetter med mitt; ved, TdF, god litteratur og mine enkle tanker.

Problemet mitt er imidlertid at den elendige sommeren, kombinert med svidde fingertupper, gjør at jeg bruker mere ved enn jeg produserer...