Inspirasjonen som forsvant med rabarbra-nyheten.

I går gikk jeg igjen en av mine ensomme skiturer. Slike turer jeg er bare meg selv nok, der jeg slipper å ta hensyn til noen andre, der tempoet ligger akkurat der det skal være for at kroppen fungerer på automatikk, og tankene kan flyte fritt. 

Det er slik mange av mine tanker blir til, og inspirasjonen til å skrive kommer strømmende på meg omtrent som de klukkende vannmassene under snøen jeg gikk på, vann som bare litt tidligere på dagen hadde konsistensen til snø. 

Og i går hadde jeg inspirasjon til mange innlegg, humoristiske innlegg om hvor lettbent jeg er i forhold til alder, vekt og andre faktorer, alvorlige innlegg om utfordringene med å ta vare på den naturen jeg gikk i, opplysende innlegg om alt det nye som skjer på Hjerkinn og feelgood-innlegg om hvor hyggelig det var å treffe gamle venner på Snøheim.

Et lettbent, tenkende menneske på skitur 2.juli

Men slik gikk det ikke.

På vei tilbake til Oppdal benyttet jeg sjansen til å høre litt på NRK Oppland. Og der kom det et innslag som fikk meg til måtte kjøre til siden og trekke frisk luft tvert jeg kom inn i Oppdal kommune og Sør-Trøndelag fylke. Ei luft der fortsatt Oppland regjerer på eteren. (sier noen andre enn meg fortsatt eteren om radio?)

I Oppland var det nå stor optimisme knyttet til øl smakssatt med rabarbra. RABARBRA!!!! I ØL!!!!

Hvor lavt kan opplendingene synke i sin jakt etter å bli satt på kartet, i sin evige jakt på denne verdiskapningen i de mest avsidesliggende grender?

Rabarbra er en ressurs som kan brukes som mat i uår. Ellers godtar jeg det bare i min mors rabarbrakake, der eplene i ei eplekake er erstattet med rabarbraen. Jeg spiser da ett stykke, skryter av hvor god den er, men avstår fra flere kakestykker med begrunnelse i det høye innholdet av oksalsyre. Oksalsyre som  øker risikoen for nyrestein, og som antagelig førte til dødsfall under 1.verdenskrig. Da var det nemlig en kampanje for å øke bruken av rabarbra som mat.

Dessuten kan jeg godta litt rabarbra den dagen det blir rettferdig fordeling av mat i verden. Da kan jeg spise rabarbrasyltetøy på brødskiva, men bare hvis jeg er sikker på at jordbærsyltetøyet jeg skulle ha spist, blir spist i det som kalles den 3.verden.

Dessuten er rabarbra blitt benyttet som avføringsmiddel. Min velfungerende mage trenger ikke avføringsmiddel til vanlig. Og slett ikke i øl.

Min barndoms alternativ til godterier

Da jeg var barn, var det ikke så mye godterier som det dagens barn må ha i seg. Vi fikk rabarbrastilker som vi stakk ned i ei skål med sukker. Jeg likte det ikke, og tror det er en medvirkende årsak til at jeg heller ikke i dag er noen slikkmunn. Smågodt kjøper jeg aldri.

Noen lager vin av rabarbra. Helt ubrukelig vin som jeg bare kan finne på å drikke om det skulle være tvingende nødvendig å bli full. Foreksempel forut for en amputasjon og annen bedøvelse ikke er å oppdrive.

Men jeg drikker øl. Øl brygget etter renhetsloven må vite. Loven som ble innført i Norge 100 år før min fødsel, men som dessverre ble opphevet det året jeg fylte 36. Den loven bestemte at øl bare skulle brygges på malt, humle, vann og etterhvert gjær.

Nå har ølsnobberiet ført til at du knapt vet hva du drikker når alt du ønsker deg er en kald øl. Alle mulige smakstilsettinger blir prøvd. I reportasjen jeg hørte på Opplandsradioen var det referert at det hadde blitt brygget øl i Oppland smakssatt med sekret fra analkjertlene til bever. Det ble sagt som et forsvar mot motforestillinger mot rabarbra. 

Analsekret og rabarbra! Det er litt av en øl-kultur dere har i Oppland. 

Da jeg kom til Dovre i 1983, var det fortsatt slik at bryggeriene hadde delt landet mellom seg. Så på Dombås Turisthotell var det Lillehammerøl som ble servert. Den første jeg kjøpte, klaget jeg på. Smaken lignet ikke noe jeg tidligere hadde smakt, og jeg antok at det var noe feil. For godt var det definitivt ikke. Men jeg er tilpasningsdyktig, og etter tre måneder drakk jeg Lillehammerpils og trodde det skulle være sånn. Da ble bryggerimonopolet avviklet, og Lillehammer bryggeri måtte, ikke overraskende, legge ned ølbryggingen. 

Men nå er opplendingene på'n igjen. Øl med rabarbra og analsekret skal sikre bosetting og vekst i Valdres og Nord-Gudbrandsdal. 

Bra det er mange arbeidsinnvandrere fra Polen og andre siviliserte land der. De sørger nemlig for å sikre tilgangen på øl brygget etter renhetsloven. Til en rimelig pris...

Rabarbra og analsekret skal dere få ha for dere selv!