Jeg er så lei. Del 1.

Det er en god stund siden sist jeg kjørt fort med bil. Faktisk såpass lenge siden at om jeg står frem med detaljerte beskrivelser av tid og sted der jeg kjørte hinsides for fort, ville det vært foreldet etter straffeloven. Men jeg er altså slett ikke bedre enn andre, om politiet hadde tatt meg, ville jeg fått ubetinget fengsel.

Men nå kjører jeg forsvarlig og lovlig.

Årsaken til kjørestilen er sammensatt. Jeg har det omtrent aldri travelt, jeg har blitt mer fornuftig, jeg får ikke lenger noe spenning ut av risikoadferd i trafikken, jeg sparer ca 2000 kr pr år i drivstoffutgifter på å kjøre lovlig fremfor å holde meg innen grensen for førerkortbeslag og ikke minst gir det meg mer tid til å tenke uforstyrret.

Denne kjørestilen medfører at jeg får mange kommentarer fra passasjerer, slik som da passasjeren på en lengre kjøretur kunne fortelle meg at nå var det enda en med hatt som kjørte forbi meg. Uten at det går inn på meg i nevneverdig grad.

Kjørestilen medfører også at mange, svært mange, irriterer seg over at jeg sinker dem. Dette til tross for at jeg mer enn gjerne kjører til siden og slipper forbi bakenforliggende når det passer sånn.

Her mangler ene nullen

Mange av dem som irriterer seg er fem-nullere, altså de bilene med fire nuller i logoen og ett null bak rattet. De plager meg imidlertid ikke i nevneverdig grad, de skvetter forbi så fort det er bortimot forsvarlig.

De som plager meg er de tyngre kjøretøyene. Jeg trives veldig dårlig med 50 tonn tett bak meg. Og mange av dem kjører så tett på at jeg ikke tør bremse ned for å kjøre ut på en lomme for å slippe dem forbi.

En veldig vanlig kjøretur for meg starter på sentralplassen på Dombås. Jeg skal til høyre ut på E6 og videre gjennom rundkjøringen mot Oppdal. Der er det 40 km/t som er fartsgrensa. Kanskje ser jeg en lastebil som kommer langt nede til venstre, men selv min relativt trege bil er kvikt opp i 40. Så jeg legger i vei. Da kommer det ofte biler, kanskje ikke de aller største grunnet fartshump, men mindre yrkestransport i 60. Og de akseptere ikke at noen faktisk holder fartsgrensa. Så jeg opplever å være lettere skremt før jeg svinger til høyre i rundkjøringen.

Utrivelig syn for tett bak

Etter rundkjøringen er det en forholdsvis bratt bakke opp til den såkalte storsvingen, fartsgrensen er 50 km/t. Der kjører jeg ufortyrret inntil flata etter svingen. Da kommer vogntogene som skal bygge opp fart til motbakkene opp mot Dovrefjell. I enden av flata er det et kryss og en fotgjengerovergang som brukes av barna som kommer fra skolen omtrent på den tida jeg kjører der. Med en trailer omtrent på støtfangeren bak er det uhyggelig å tenke på den dagen jeg kanskje må bremse ned og stoppe ved overgangen.

Videre er det fortsatt 50 km/t noen hundre meter opp i bakken, før det først blir 60 og så to-felt og 80 km/t. Vogntoget ligger på støtfangeren inntil jeg akselrerer til 80.

Jeg har da fred inntil jeg kommer et stykke inn på flatene. Da kommer vogntoget durende i hastighet opp mot sin fartssperre. Jeg kjører ca 80 km/t etter gps, ikke etter speedometer som viser 86. Kommer de for nært tar jeg ikke sjansen på å kjøre til siden for å slippe forbi.

For kort avstand mellom vogntogene er utbredt

Ved andre tilfeller, senest under tur på Møre, er veiene såvidt svingete og kuperte at vogntogene ikke klarer å holde fartsgrensen. Noen få slipper deg forbi ved anledning, de fleste gjør det ikke. Og på nevnte tur kjørte to vogntog så tett sammen at det var umulig å kjøre forbi da det rett og slett ikke var plass til å smette inn mellom dem. Avstanden var så tett at det ville resultert førerkortbeslag om de rette så det. Denne avstanden er forøvrig ca 23 meter i 80 km/t.

Dere som kjører vogntog og andre tunge kjøretøyer, gjør en viktig jobb. Dere sørger for at vi andre for kjøpt det vi trenger og veldig mye vi ikke trenger. Men dere er ikke viktigere enn meg og andre veifarende. Og det gir dere ingen rett til hensynsløs fremferd i trafikken. Vi andre har like stor rett og plikt når vi, det være seg i bil, til fots, med traktor eller på sykkel, ferdes på offentlig vei som dere. Ja, det hender jeg sykler også og det er i Norge en forhatt gruppe av svært mange og alle slags bilister.

Men også syklistene har de samme rettigheter og plikter som dere andre veifarende.

Så vil sikkert mange komme å forsvare seg med rammebetingelsene for næringen. Jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at rammebetingelsene kan oppleves tøffe. Men det gir ingen rett til å oppføre seg som bøller. Og jeg forstår at det er behov for å ta ekstra fart når dere skal opp en bakke. Men dere må allikevel følge veitrafikkloven om dere skal få min respekt.

Dette gjelder naturligvis ikke alle som kjører tunge kjøretøyer. Men det gjelder foruroligende mange.

Og det er jeg inderlig lei av.